BI: 14 000 000 kr, MatNat: 40 000 kr

Forskjellen mellom fattig og rik blant studentorganene tilknyttet lærestedene som ligger inn under Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) er enorm. Studentforeningen på BI (SBIO) har et totalbudsjett på 14 millioner, noe som betyr 1750 kroner per student. Til sammenligning har studentutvalget ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MatNat) bare 40 000 kroner til lønn og drift i året – eller rundt 7 kroner per student.

– Fakultetet befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon, og vi har bare fått en tredjedel av det vi søkte om, sier Sveinn Sandvik Svendsen, leder i Matematisk-Naturvitenskaplig Studentutvalg (MNSU).

Med lite penger er det vanskelig å oppfylle sine primæroppgaver, og Svendsen sier at studentutvalget har vært svært personavhengig og preget av lite stabilitet.

– Det er åpenbart at mer penger og større honorarer ville gjort vårt arbeid lettere, sier han.

Hanne Sølna, studiekoordinator ved MatNat, sier at en totalvurdering av den økonomiske situasjonen ved fakultetet gjorde det vanskelig å gi MNSU alle pengene de søkte om.

– Dette er faktisk en bevilgningsøkning sammenlignet med tidligere år, og vi er opptatt av at en økning av bevilgninger må skje gradvis. Men det er klart at vi er opptatt av at MNSU skal være levedyktig, sier hun.

Velstand på BI

Lennart Lie-Havstein, leder for SBIO, forteller at mesteparten av de 14 millionene foreningen forvalter, er sponsorinntekter som er drevet inn av studentstyret på egenhånd. Samtidig er det snakk om forskjellige arbeidsoppgaver for de ulike utvalgene. Mens studentutvalgene på MatNat, Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) og Det humanistiske fakultet (HF) først og fremst er ment som interesseorganisasjoner, er SBIO en slags paraplyorganisasjon for alle undergrupper og foreninger ved skolen, med ansvar for å arrangere fadderuker samt andre sosiale arrangementer.

Lie-Havstein tror likevel at andre studentutvalg kunne hatt nytte av å jobbe mot næringsliv, slik BIs studentorgan har gjort.

– Vi kan ikke forvente å få penger kastet i fanget, og jeg tror andre studentutvalg absolutt kunne fått til det samme dersom de hadde fokusert på å generere inntekter fra andre steder enn fakultetet og SiO, sier Lie-Havstein.

Svendsen og MNSU mener på sin side at det ikke skal være nødvendig å hente inntekter fra næringslivet for å drive studentutvalgene på en forsvarlig måte.

– Jeg ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt for oss å hente inn midler utenfra, men vår primæroppgave skal være å jobbe for studentdemokratiet på MatNat, ikke å drive en bedrift, sier Svendsen.

Uinteressert universitet

I 2005 utarbeidet Studentparlamentet ved UiO en driftsavtale som skulle sikre midler til studentpolitikernes arbeid. I denne avtalen står det imidlertid ingenting om studentutvalgene på fakultetsnivå.

– Det virker som om Studentparlamentet rett og slett glemte at det finnes studentorganer også på fakultetsnivå, på tross av at vi er lovfestede utvalg, sier Svendsen ved MNSU.

Heine Skipenes, leder i Studentparlamentet, mener kritikken må rettes mot UiO sentralt.

– Det er riktig at det kun er Studentparlamentet som er tatt inn i avtalen. Vi jobber imidlertid for å inkludere studentutvalgene i en lignende avtale. Slik det er nå blir mange av studentutvalgene rævkjørt av fakultetene, sier en opprørt Skipenes.

Arbeidet med å få i stand en slik avtale er tidkrevende ved et universitet som ikke legger forholdene spesielt godt til rette for studentorganenes virksomhet.

– Universitetet er ikke interessert i å avtalefeste studentorganenes rettigheter mer enn absolutt nødvendig, sier Skipenes.

– Svært uheldig

Ved Det teologiske menighetsfakultet har studentorganene også en romslig økonomisk situasjon, med 454 000 kroner i omsetning – eller rundt 500 kroner per student. Studentrådet ved skolen finansieres ved en ekstra semesteravgift, og leder Jan Einar Hals tegner et bilde av et aktivt og levende studentdemokrati ved skolen.

– Vi har relativt høy valgdeltakelse, og har mulighet til å finansiere enn rekke utvalg, velferdstiltak og tidsskrifter med våre penger. Det er klart at vi ville hatt store problemer med både å få folk til å engasjere seg og å holde oppe aktivitetsnivået dersom tilskuddene skulle bli mindre. Jeg har heller ikke hørt noen studenter klage på at de må betale denne ekstraavgiften, sier Hals.

Fredrik Refsnes, leder i Velferdstinget, sier at det er viktig at studentdemokratiene får gode rammer for driften sin. Velferdstinget bevilger penger til det øverste studentorganet på lærestedene, hvilket innebærer at Studentparlamentet disponerer pengene fra SiO ved universitetet.

– Det er i utgangspunkt opp til hvert enkelt lærested hvor mye penger de ønsker å legge i driften av studentutvalg, men det vil jo slå svært uheldig ut for studentdemokratiet dersom noen ikke har nok penger til å drive forsvarlig, sier han.