Livsfarlig studentaktivisme

Tyrkia er et land av kontraster. Med sine kritthvite strender og turkise vann er landet et yndet feriemål for turister fra hele verden. Samtidig er Tyrkia et arnested for konflikt og terror, og en populær transportrute for europeiske islamister på vei mot Syria og Irak.

For bare fem uker siden ble Ankara rystet da to selvmordsbombere fra den Islamske Stat (IS) gikk til angrep under en fredelig demonstrasjon og drepte mer enn hundre demonstranter. Likevel trosser tyrkiske studenter farene og fortsetter marsjen for samfunnsendring. Det har sin pris.

– Hver dag kan vi høre om mennesker som dør på grunn av politisk vold, sier Tugçe Ercetin, aktivist og politikkstudent ved Istanbul Bilgi Universitet.

Dødelige demonstrasjoner

Tugçe forteller at urettferdighet, polarisering og ønske om politisk endring er noen av grunnene til at så mange ønsker å demonstrere. Men å være politisk aktiv student i Tyrkia kan være livsfarlig, og skrekkhistoriene er mange. Tugçe forteller om en gravid kvinne som i forrige uke ble skutt og drept av det tyrkiske militæret. En annen jente ble skutt av politiet i Istanbul fordi hun ikke ville ta av seg skoene innendørs.

– Slik som situasjonen er i dag må jeg vurdere hvilke demonstrasjoner jeg som aktivist kan delta i. Jeg kan bli drept, eller så blir jeg arrestert av politiet, sier Tugçe.

På tross av den politiske volden og grusomhetene, er det viktig for Tugçe å fortsette å være aktivist. Mangel på empati mener Tugçe er grunnen til mye av elendigheten i landet. Hun føler sterk tilknytning til verdenssamfunnet, mer enn til staten Tyrkia og sin egen nasjonalitet. Fordi hun er privilegert og har mange muligheter, mener hun det er nødvendig å trosse de potensielle farene knyttet til demonstrasjoner.

– Vi har et ansvar som borgere. Jeg mener det ikke er rett at mennesker utsettes for urettferdighet, vold og brudd på menneskerettigheter. Det er mennesker som skaper situasjonene, og derfor er det også vårt ansvar å løse dem.

Aktivist tross alt

Til tross for den politiske brutaliteten i landet, er hverdagen til Tu?çe Erçetin og medstudent Ozan Karacan som regel fylt med politiske diskusjoner, latter, kaffe, raki og sigaretter. Begge studerer internasjonale relasjoner ved Istanbul Bilgi Universitet, og er aktive i det politiske miljøet blant studenter i Istanbul. På fritiden er det kunst, dans og musikk som gjelder, men vennegjengen møtes ofte over et godt måltid med tyrkisk mat og drikke, og diskuterer heftig den politiske situasjonen i landet.

Tugçe og Ozan forteller at skoler, ungdomspartier, familie og venner er arenaer hvor unge kan engasjere seg politisk. Tugçe har vært engasjert fra en ung alder. Som 12-åring gikk hun på en kunstskole, og ble mer integrert i samfunnet gjennom skolen. Hun har tatt deler av utdanningen i England, men har de siste årene bodd i hjembyen Istanbul hvor hun har blitt mer og mer politisk aktiv. Både hun og Ozan opplever dagens situasjon i Tyrkia som skremmende.

– Studenter er mer redde for å demonstrere nå enn tidligere, sier Ozan.

Konflikter i øst

Tre uker etter terroraksjonen i Ankara gikk tyrkerne til valgurnene, hvor sittende president Erdogan fortsatt hadde støtte blant folket. Flere har pekt på at frykten som preget landet under valget hjalp den tyrkiske presidenten med å gjenvinne grepet om makten.

Tugçe er likevel undrende til hvorfor tyrkerne fortsetter å stemme på Erdogan, som fører en nasjonalistisk, konservativ og populistisk politikk.

– Det regjerende partiet fremhever retorikken «oss» og «dem». De er ute etter å skape kaos.

Med IS som nærmeste nabo

Tyrkia er et polarisert land, hvor det er store forskjeller mellom vest og øst, også når det kommer til utdanning. Samtidig gjør frykten for den IS det lettere for regjeringen å samle makten.

– Mye er forandret med IS, men her i de vestlige delene av Tyrkia er ikke utdanningsinstitusjonene preget i stor grad. Her er det staten som har kontroll, ikke IS, men i øst har IS en stor innflytelse på områdene, sier Ozan.

Konfliktene i øst med økende trusler fra IS gjør at flere studenter må bytte ut pennen med våpen for å beskytte områdene. Mange støtter den kurdiske opprørsgruppen PKK og andre geriljagrupper i kampene, forteller Tugçe. Ozan er enig. Han mener den tyrkiske staten har et stort oppdrag foran seg.

– Regjeringen må sørge for at alle har like rettigheter, også når det gjelder utdanning.

Han sier at polariseringen også er tydelig blant universitetene i landet.

– Det er lite akademisk frihet og ytringsfrihet blant universitetene. Vanligvis er det utdanningsinstitusjoner og akademisk ansatte nært knyttet til staten som bidrar til å løse politiske uenigheter.

Tyrkere mot kurdere

Et brennhett tema for de unge studentaktivistene er situasjonen med kurderne. Tugçe er av den oppfatning at Tyrkia bør samarbeide med kurderne i stedet for å kjempe mot dem – særlig slik situasjonen er nå.

– IS truer ikke bare de kurdiske områdene i landet. Likevel må kurderne kjempe mot IS ved grensen uten å få støtte fra den tyrkiske regjeringen. Regjeringen velger heller å bruke vannkanoner og tåregass mot en befolkning som prøver å overleve mot bomber og andre ødeleggelser.

Tugçe referer til tyrkiske regjeringsstyrker som ved grensen til Syria utsetter den kurdiske befolkningen for trusler og vold, samt frarøver menneskene rettigheter. Unge har ikke rett til utdanning og den tyrkiske staten har innført portforbud i områdene. Det skjer samtidig som mer enn én million studenter lenger vest i landet studerer ved tyrkiske universiteter.

Både Tugçe og Ozan mener utdanning er viktig for å utjevne forskjeller og gjøre det tyrkiske samfunnet likere for alle.

– Hvis folk ikke får det de trenger av grunnleggende nødvendigheter og rettigheter, vil konfliktene fortsette. Gatene vil fylles med mer død, det blir mindre sannsynlighet for forhandlinger, og unge vil bli fratatt mulighetene til å ta utdanning, forteller Tugçe.