Fra bombing til utdanning

– Jeg er forvirret. Norge bidro til krigen i Libya med bombefly. Nå vil de styrke meg gjennom utdanning. Det er et paradoks, sier Amna.

Hun kom til Norge i 2014 gjennom programmet Students at risk (Star), som tilbyr studentaktivister som blir nektet å studere i hjemlandet mulighet til å fullføre studiene sine ved et norsk lærested. Ordningen er initiert av Norsk studentorganisasjon (NSO), Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Utenriksdepartementet (UD). Amna ønsker å være anonym fordi hun frykter for egen sikkerhet.

Tiden før borgerkrigen husker hun godt. En fredfull tid, ifølge henne selv.

– Politisk fredfullt var det likevel ikke. Vi levde under Gadaffis diktatorvelde. Men alle hadde friheten til å studere. Utdanning var gratis, og det var til og med flere kvinner enn menn som studerte, forteller hun.

Fra eliteskole til Bodø

Da borgerkrigen brøt ut, ble Amnas liv snudd på hodet. I juni 2014 ble universitetet hun studerte ved stengt, og hun ble tvunget til å sette studiene på vent. Da hun fikk tilbud om å få studere i Norge gjennom et Star-stipend, takket hun ja. Men det viste seg at hun måtte gjøre helomvending på studiene.

– Det er veldig spesielt at jeg må ta en bachelor i biologi. Men det var det eneste valget jeg fikk, forteller hun oppgitt til Universitas.

Av hensyn til Amnas anonymitet skriver ikke Universitas hva hun studerte i hjemlandet, men biologi var et helt nytt felt for henne.

Det var ekstra skuffende fordi planen var å fortsette å studere det hun gjorde i Libya. Hun hadde fått stipend fra en anerkjent eliteskole i England, men ble nektet visum. Derfor måtte hun ta til takke med biologistudier i Bodø, byen hun forbinder med bombeflyene.

For dårlig tilbud

Therese Eia Lerøen, leder i NSO, legger ikke skjul på at prøveordningen har mangler, og håper at historier som Amnas ikke vil gjenta seg dersom ordningen blir permanent.

– Dette er en prøveordning som noen få institusjoner er med på. Men hvis ordningen fortsettes, bør det være slik at flesteparten av studentene skal få fortsette på det studiet de har gått i hjemlandet, sier Lerøen.

Hun tror også at det dårlige tilbudet for Star-studentene bunner i at altfor få studier tilbys på engelsk.

– Hvis man har et ønske om å gi flere internasjonale studenter mulighet til å studere i Norge, bør man utvikle flere engelske studier, sier hun.

Håper på permanent ordning

Nour fra Homs i Syria er mer fornøyd. Han hadde en bachelorgrad i farmasi, og tar nå en master i biokjemi ved Universitetet i Stavanger.

Han synes det er bra at det finnes stipendordninger som Star, men mener det er alt for få av dem. Nå håper han at ordningen blir permanent, slik at flere får muligheten til å velge utdanning framfor krig.

– Mange i Syria vil bare ha en utdanning. Hvis de ikke blir tilbudt det i noe annet land, vil de i verste fall finne på å dra tilbake til Syria for å krige. Ofte er utdanning det første man spør om, selv før mat, sier Nour.

UD kan ikke gi noe klart svar på om ordningen vil bli permanent. Det skal vurderes i slutten av året.

– Slik får vi et best mulig grunnlag for å vurdere hvorvidt ordningen bør videreføres, og i så fall i hvilken form, sier Astrid Sehl, rådgiver i UD.

Usikker framtid

Planen er at Star-studentene skal dra tilbake til hjemlandet når de har fullført studiene i Norge. Men for Nour og Amna er det virkelighetsfjernt. Kaos herjer i hjemlandene deres og de aner ikke hva de skal gjøre etter studiene i Norge.

– De studentene som har eventuelle beskyttelsesbehov etter endt studieopphold og søker om oppholdstillatelse, vil bli vurdert av utlendingsmyndighetene på vanlig måte, sier Sehl i UD.

Likevel håper Amna og Nour en dag å kunne reise hjem.

– Når drapene tar slutt, vil jeg dra tilbake. Nå står Syria i fare for å få en generasjon uten utdanning. Derfor vil jeg og andre akademikere returnere, slik at vi kan gjenoppbygge landet, sier Nour.

amosteng@universitas.no