AMBISJONER: Daniel har en lysende fremtid i møte, men roter det til på veien.

Student uten lånekasse

Gjennom svik, drikkeviser og en moderne students kommentarer blir Daniel Brauts klassereise aktuell for dagens studenter.

Publisert Sist oppdatert
Foto: Nasjonalbilioteket

Bondestudentar

  • En populær naturalistisk roman av Arne Garborg, utgitt i 1883.
  • Forteller om en ung bondesønns klassereise via Heltbergs studentfabrikk til Det kongelige Frederiks universitet i Christiania.
  • Tar opp temaer som identitet, selvrealisering og svik.
  • Settes opp som teaterstykke i samarbeid med Universitetet i Oslo og UiO200.
  • Spilles fra 14. oktober til 8. desember på Det norske teatret.
  • Daniel Braut og Arne Garborg
  • Begge vokste opp på Jæren som bondesønner.
  • Studerte ved Heltbergs studentfabrikk.
  • Gjennom Daniels motløshet, ønsket Garborg å egge opp den tafatte, norske bonden.
  • Der Daniel feilet, lyktes Garborg. Forfatteren fikk en strålende karriere som journalist og dikter.
  • Garborg regnes som en av sin tids viktigste intellektuelle.
  • Utdrag fra «Bondestudentar»:
  • Han lagde dusken bak; lagde dusken fram; lagde dusken midt på aksli; nei. Det vart ikkje den rette svingen. Og frakken, – frakken sat, som alle frakkane hans hadde siti. Han såg ikkje ut som student. Han var ikkje student. Han var ein forklædd bonde. (...) Alle dei unge bystudentane som kom strukande fine og lette som fuglar i sol og bar duskeluva so flott og fjongt som ho skulde vera støypt til deim (...) Dei fleste (...) var folk med store plattyske namn, og med dette særskilde fine lag, som Daniel hadde undra seg yvi i alle sine dagar.

Et korensemble bestående av dagens studenter, en moderne besserwisser, og Daniel Braut – en bauta i norsk litteraturhistorie – står klare på scenen. På Det norske teatret legges den siste finpussen til premieren på Bondestudentar. Stykket er basert på Arne Garborgs berømte roman med samme navn, og forteller historien om den drømmende bondegutten Daniel som reiser til byen for å gjøre seg smart.

Han kommer til Christiania og Heltbergs studentfabrikk, hvor Garborg selv var elev. Her møter han studenter som er alt han selv vil være – med plattyske navn og fint mål. Han skjemmes over sitt hjemsted, og forsøker med alle midler å passe inn. Han går til og med så langt at han forsøker å gifte seg rik.

Korister med scenetekke

De unge studentene i korensemblet spiller Daniels medstudenter, og bruker sine egne studieerfaringer som inspirasjon.

– Jeg liker alt med produksjonen, spesielt kostymene, forteller Peter Hoff entusiastisk. Som de fleste andre i korensemblet hørte han om oppsetningen gjennom jungeltelegrafen. Universitetet i Oslo og Det norske teatret skulle sette opp Garborgs Bondestudentar, og var på utkikk etter mannlige studenter til et kor.

– Vi er jo egentlig mer enn et kor nå, vi har replikker og alt, forteller de. Lærested og skuespillererfaring varierer blant dem, men scenetekke og studieerfaring har de alle sammen.

– I kontrakten står det korist/aktør, påpeker Joachim Nyhoff og ler.

De unge herrene har jobbet med prøveforestillinger siden slutten av august og gleder seg masse til premieren.

«Studenter har alltid vært noen svin», sier Aasmund Olavsson Vinje når han taler til studentene ved Heltbergs studentfabrikk i stykket. Og det er mye fra dagens studenttilværelse som skuespillerne kjenner seg igjen i.

«Det var mye fyll, lite lesing og dårlige studentboliger da som nå.»

Peter Hoff, korist og aktør.

– Det var mye fyll, lite lesing og dårlige studentboliger da som nå, sier Hoff.

– Skippertaksmetoden er dessverre heller ikke en del av historien.

Korensemblet anbefaler Bondestudentar til sine medstudenter uten å nøle.

– Det er basert på en gammel bok, men stykket har mye humor og musikk, og vi tror resultatet er ganske underholdende.

– Kjenner igjen utferdstrangen

Nils Golberg Mulvik spiller hovedrollen, den ambisiøse og late bondestudenten.

– Jeg kjenner meg igjen i Daniel på noen punkter. Jeg er fra gård selv, og vet at det er vanskelig å bryte ut av hvor man kommer fra, forteller han.

Mulvik har studert teaterproduksjon og skuespillerfag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, og føler at stykket er like aktuelt i dag.

– Studenttilværelsen er ingen dans på roser, og det er mange av de samme problemene som henger igjen. Samtidig forteller stykket mye om universitetshistorie, og gir et innblikk i en æra som skiller seg fra dagens Oslo på mange måter.

Mulvik kjenner på spenningen ved å tolke en karakter som er så velkjent for mange i publikum.

– Det blir en ekstra utfordring, for alle som har lest boken vil ha et eget bilde av Daniel. Det er veldig gøy å få spille en så kjent karakter, sier han.

– Hva er den største forskjellen og den største likheten mellom deg og Daniel?

– Jeg kjenner meg aller mest igjen i utferdstrangen hans. Ellers håper jeg at jeg er litt smartere enn ham. Han har et stort selvbilde, som kommer litt i veien noen ganger, sier Mulvik og ler.

– Men selv er jeg jo skuespiller. Det krever et stort selvbilde det også!

– Sviket er universelt

Regissør Otto Homlung forteller at han har forsøkt å oppdatere stykket så det skal appellere til dagens studenter og akademikere.

– Da Garborg skrev romanen, var han full av faen. Han ville skrive en ironisk og satirisk bok som ga ballespark. Dette var det viktig for meg å beholde i overgangen til scenen, forteller Homlung.

Han har både dramatisert og regissert stykket, og samarbeidet startet gjennom en dialog mellom Espen Røsbak ved UiO200 og dramaturg Ola E. Bø.

– Jeg så på det som en skikkelig utfordring, men var umiddelbart interessert. Stykket tar opp dagsaktuelle temaer som å fornekte sitt opphav og å finne seg til rette. Bondestudentene var datidens innvandrere, forklarer Homlung.

Han mener at mye av problematikken rundt Daniel er universell.

– Daniels svik mot sitt opphav er på ingen måte unik for den situasjonen han var i. Og se hvordan det går med ham.

Homlung sammenligner hovedpersonens skjebne med et sitat fra Bibelen: «Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?».

Gjennom kreativ bruk av en moderne student som avbryter handlingen og gir Daniel råd, lar regissøren ettertiden få kommentere teksten. Den moderne studenten fremstår som en belest litteraturviter, som kjenner Daniels historie bedre enn han gjør. Han er etterpåklok og allvitende.

– Boken er lest av så mange, og tolket av skoleelever over hele landet, og de vil forhåpentligvis kjenne seg igjen i den rollen.

Powered by Labrador CMS