BI-studenter stryker mest – IGJEN

Universitas har gått gjennom strykprosenten til de ulike lærestedene i Oslo og Akershus de siste seks årene. I år er det nok en gang studentene på Handelshøyskolen BI som topper den triste statistikken, ifølge tall fra NSDs Database for statistikk om høyere utdanning.

Våren 2016 strøk 12,3 prosent av studentene på lærestedet. Med unntak av fjorårets strykprosent på 9.99 må man helt tilbake til 2010 for å finne et tall under ti prosent.

For snille opptakskrav

Frida Haugan (21), Melissa Figuerpa (21) og Caroline Strømme (25) går alle tredje året på økonomi og adminstrasjon ved handelshøyskolen. De tror den høye strykprosenten har sammenheng med at det er for lett å komme inn på BI.

– Det er for snille opptakskrav som gjør at mange søker. Det fører til at flere av som kommer inn vil få problemer med fag og pensum som krever at man gir mye av seg selv for å få det til, sier Caroline og får støtte av Frida:

– Jeg tror problemet generelt med businesskoler er at for mange har vrange forestillinger om hva det innebærer. Mange studenter tenker at det er en rask vei til rikdom ved å surfe seg gjennom årene her. Det er nok heller motsatt; det er mye arbeid og tøffe studier, sier hun.

Ble konfrontert i 2012 og 2014

Universitas har flere ganger skrevet om de høye stryktallene på handelshøyskolen. Da ledelsen på BI ble konfrontert med tallene i 2012 sa administrasjonssjef Kjersti Gummerson at tallene var misvisende fordi det i statistikken ikke ble tatt hensyn til antall studenter bak prosenten.

I 2014 sa hun at det var førsteårsstudenter som strøk mest og dermed trakk opp snittet. Hun fortalte da at tiltak var satt i gang for å bedre dette.

Nå skriver Gummerson i en e-post at statistikken viser normale og små svingninger for BI, og at strykprosenten generelt er et uttrykk for at det stilles «ufravikelige» krav på eksamen som det krever innsats for å bestå.

– I 2014 sa du at flere tiltak var satt i gang, blant annet «progresjonskrav». Hvorfor virker ikke slike tiltak?

– BI legger stor vekt på å tilrettelegge for at studentene skal ha best mulig studieprogresjon, hvis de benytter seg av veiledningstilbudene og selv gjør den innsatsen som kreves. Vi er opptatt av hvor mange studenter som oppfyller progresjonskravene, og utviklingen har vært positiv, ved at andelen som oppfyller kravene har økt fra 81 prosent til 86 prosent.

– Vanskelig overgang

Gummarson skriver at BI de siste årene har satset på «First Year Experience», et samarbeid mellom BI og studentforeningene som skal forbedre faglig og sosial integrering for førsteårsstudenter.

– Til tross for dette er det ikke alle som finner seg til rette og har den motivasjonen som skal til for å fullføre et studium ved BI. Det stilles høye krav til studentenes innsats og faglige prestasjoner, for å sikre at de har den kunnskapen og de ferdigheter som forventes når de skal ut i jobb.

Tannlegene stryker mest på UiO

På UiO er fakultetet med høyest strykprosent Det odontologiske fakultet, med 16,36 prosent. Det er altså tannlegestudentene som stryker mest, og strykprosenten har gått opp fra vårsemesteret 2014 da den lå på 12,89 prosent. Prodekan ved fakultetet, Anne Merete Aass, sier at hun ikke kjenner igjen tallene som blir oppgitt, men at de derimot er klar over at strykprosenten er høy, og at det trolig er knyttet til deres nye studieplan.

– Jeg tenker at det er en del innkjøringsproblemer knyttet til den nye studieplanen, fordi det er en helt ny organisering. Vi har ny studieplan både på bachelorutdanningen og masterutdanningen, en på preklinikk hvor studenter går sammen med medisin, og en i klinikken, fra femte til tiende semester.

Aass sier at de har hatt en høyere strykprosent enn det de ønsker og forventer for det første året med denne nye programplanen. Samtidig gjør de flere ting for at færre skal stryke.

– Vi har igangsatt mange tiltak. Vi har for eksempel mentorordninger, fadderordninger og kollokviegrupper før eksamen. Vi er klar over problemet, og dette bekymrer oss selvfølgelig veldig mye.