Sløser millioner på strøm årlig

For tolv år siden skrev Universitas at Universitetet i Oslo (UiO) sløste elleve millioner kroner på strøm i 2001. Da var forklaringen fra Universitetets side at det ikke fantes ressurser til å installere varmegjenvinningsanlegg og andre kostbare strømsparingstiltak. Beregninger fra den gang anslo et besparingspotensiale på 15 prosent.

Nå viser nye beregninger, gjort av Siemens og Bellona, at potensialet er det dobbelte.

Mye er gjort på UiO siden 2001: Universitetet har erstattet olje med fjernvarme, tatt i bruk fornybare energikilder og installert LED-lys ute. Det er utarbeidet et klimagassregnskap for 2020, og alle bygninger er nå energimerket etter norsk lov. Energimerket viser bygningens energistandard, og skal bidra til økt bevissthet rundt energibruk.

Likevel har pengesluket økt.

Vil spare ti prosent

I 2011 brukte UiO 140 millioner kroner på energikostnader. En undersøkelse gjort av Siemens i samarbeid med Bellona høsten 2012, viser at besparingspotensialet på universitetsbygg i dag er 30 prosent.

Senioringeniør ved Teknisk seksjon ved UiO, John Helge Stensrud, er uenig i at potensialet er så stort.

– Jeg vil ikke si at vi sløser penger på strøm. Vi snakker om svært gammel bygningsmasse, hvor vi har vært opptatt av å holde energibruken innenfor rimelige grenser, sier han.

– Hvordan skal UiO tette pengesluket?

– Hvor langt man vil ned i energiutgifter, er avhengig av hvor mye man er villig til å putte inn av midler på effektiviseringstiltak. Vårt første mål er ti prosent og det håper jeg vi kan nå i løpet av et par år, svarer Stensrud.

– Bruker UiO nok midler på tiltak?

– Jeg ser på UiOs innbesparingspotensiale som det arbeidet vi gjør akkurat nå, nemlig å skaffe oss oversikt over den nøyaktige energibruken rundt om på Universitetet.

Kunne startet tidligere

For å lykkes med effektiviseringen, har UiO nylig inngått en energi-oppfølgingsavtale med Siemens.

Den går ut på at Siemens kontinuerlig overvåker energiforbruket i UiOs bygninger. Siemens vil raskt kunne avdekke bygg eller områder hvor de mener UiO bruker unødvendig mye energi. Slik vil UiO få kontroll over forbruket, og kan enklere iverksette tiltak for å redusere det.

– Hvorfor skjer dette akkurat nå?

– Man kunne alltid ønsket seg å komme i gang tidligere, sier Tor Krog, sivilingeniør i Siemens.

Han tror det er mange grunner til at effektiviseringstiltak ikke blir iverksatt tidligere.

– Manglende kunnskap og dårlig økonomi er ofte barrierer som hindrer byggeiere å spare inn det store potensialet. For offentlige bygg kan ofte det å få lagt av nok midler til å investere i tiltak, være en utfordring, sier han.

UiO avviser på sin side at penger er grunnen til at de ikke har forsøkt å stoppe sløsingen.

– Det er ingenting i veien for at vi kunne startet et kartleggingsarbeid av det totale energibruket tidligere. Alle forutsetninger for å sette i gang et slikt arbeid har vært tilstede, sier Jorulf Brøvig Silde, leder for UiOs miljøsatsing Grønt UiO.

Silde har ledet arbeidet med Grønt UiO siden 2011, og kan ikke svare på hvorfor kartlegging ikke har skjedd tidligere.

Penger spart, penger tjent

Silde forteller at UiO nå har hentet inspirasjon fra universiteter i andre land, der de har utarbeidet tiltakspakker for å få ned energiforbruket. Pengene som spares inn, bruker noen til å investere i å oppgradere bygningene, andre setter pengene i fond som skal gå til å bedre utdanningskvaliteten.

– Energibruk er et av de områdene hvor det faktisk er penger i andre enden, hvor vi kan få en direkte kontantstrøm tilbake om vi effektiviserer, sier Silde.

Han påpeker at pengene som UiO potensielt kunne spart inn, kunne vært brukt på andre deler av universitetet. Det vil også gjelde framtidige innsparinger.

Alle monner drar

I tillegg til å være et viktig tiltak mot klimaendringer, er energieffektivisering økonomisk lønnsomt. Det som investeres i å gjennomføre tiltak, spares inn i form av lavere energiregning, mener Guro Nereng i miljøstiftelsen Bellona.

– Vinn-vinn for både miljø og lommebok, sier hun.

Nereng tror det er ressurser å hente i at ansatte og studenter bidrar med sitt.

– Som tommelfingerregel bør man huske på at det er til varme og kjøling det gjerne brukes mest energi. Regelen om at lufting skjer ved sjokklufting og ikke at vinduer holdes oppe lenge gjelder vel alltid, sier Nereng.