Krever pengene tilbake

– Studentene har inngått en avtale med Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), så det er SiO som har ansvar for å betale tilbake pengene, sier Daniel Rolin, visepresident i International Students Union (ISU) ved Universitetet i Oslo.

Universitas skrev for to uker siden at Hafslund har overfakturert Kringsjå studentby gjennom syv år. Rolin er bekymret for at de utenlandske studentene i studentbyen ikke skal få pengene sine tilbake. Rundt halvparten av beboerne på Kringsjå er utenlandske, og studenter som har flyttet tilbake til hjemlandet sitt vil være ekstra vanskelige å få tak i for SiO.

– Vi kan forstå at det er vanskelig å få tak i alle studenter som er berørt, men forventer at SiO gjør en innsats for å kontakte beboerne for de siste tre år. Dersom dette medfører ekstrakostnader for SiO, så skal de kunne kreve Hafslund for dette, sier Rolin.

Hafslund tar skylden

Tom Olstad, direktør for Studentboligene i SiO, bekrefter at Hafslund har erkjent at de er ansvarlig for feilmålingen. Hvor mye penger Hafslund skylder SiO, er imidlertid ennå ikke avklart.

– Førstkommende fredag skal vi i et møte med Hafslund, og vår ambisjon er da å komme til enighet om et beløp, sier Olstad.

Straks SiO og Hafslund blir enige om en sum, skal representanter fra blant annet administrasjonen, studentboligene og konsernet i SiO diskutere hvordan beløpet skal forvaltes.

– Til uken har vi det første møtet internt i SiO, der vi skal bestemme hva vi gjør videre, sier Olstad.

– Vil studentene få pengene sine tilbake?

– Mange parter skal få anledning til å uttale seg før vi tar en beslutning, så på nåværende tidspunkt kan jeg ikke si noe om hvordan pengene skal forvaltes, sier Olstad.

Magnus Nystrand, leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus sitt arbeidsutvalg (VT-AU), forventer at deres stemme blir hørt.

– Straks det blir klart hvor mye penger det er snakk om, så forventer vi at det er Velferdstinget som skal legge premissene for hvordan dette beløpet skal forvaltes, sier Nystrand.

Han forklarer at saken er svært komplisert, og tviler på at alle studenter vil få pengene sine tilbake.

– Det blir veldig praktisk vanskelig å tilbakebetale absolutt alle studentene. Det kan for eksempel dreie seg om studenter som har bodd på Kringsjå i to måneder, hvor det er snakk om at SiO skylder et par kroner. Da må det gjøres en kost/nytte-vurdering: hvor mye penger skal vi bruke på at hver person får hvert øre tilbake?

– Alle pengebeløp betyr noe

Dorothee Kristin Ritter bodde på Kringsjå høsten 2009, og hadde aldri hørt om strømproblemene på Kringsjå før Universitas kontaktet henne. Hun har nå flyttet tilbake til Tyskland, og vil ha pengene sine tilbake.

– Jeg bodde på Kringsjå bare i fem måneder, så det er nok ikke snakk om veldig store beløp. Men jeg er student, og alle pengebeløp betyr noe, sier Ritter.

Ritter forteller at hun måtte gi SiO hennes nye adresse samt epostadresse da hun flyttet, og forventer å bli kontaktet i nærmeste fremtid. Hun mener det blir feil hvis hun personlig må kontakte en norsk advokat for å få tilbakebetalt pengene.

– Det holder ikke at SiO sier «det er en for stor jobb». Pengene tilhører studentene som har bodd på Kringsjå, og SiO bør i det minste forsøke å betale oss tilbake, sier Ritter.

– Bruk pengene på studenter

Rolin mener SiO bør gjøre det enkelt for studenter å få tilbakebetalt penger.

– Studentene mister motet om det kreves at de må kontakte en advokat og levere en formell søknad til SiO for å få tilbakebetalt penger. Vi forventer at SiO lager et søknadsskjema på deres hjemmesider, slikt at tidligere beboere enkelt kan kreve pengene sine tilbake, sier Rolin.

Han har forståelse for at ikke alle studentene vil få tilbakebetaling, og er opptatt av at eventuelle pengebeløp som blir til overs skal bli brukt på studentene.

– SiO satte nettopp opp leieprisen på studentboliger på grunn av fremtidige renoveringer. Kanskje kan de slette denne leieøkningen, og heller bruke det ekstra beløpet på oppussing, foreslår Rolin.