– Vi nærmer oss et 1984-samfunn

Hadde «Andre» vært et parti, ville det vært over sperregrensen om studentene fikk bestemme. Om det var stortingsvalg i morgen, ville 4,5 prosent av studentene stemt på noe annet enn de etablerte partiene, ifølge en fersk meningsmåling gjennomført av Sentio på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO).

Se den fullstendige listen over partiene som har levert listeforslag til Stortinget nederst i saken.

Til sammenligning svarer 2,8 prosent av befolkningen at de vil stemme på andre partier på gjennomsnittet av de siste nasjonale meningsmålingene, ifølge nettstedet Poll of polls.

Målingen er ikke brutt ned slik at man kan se hvilke andre partier studentene ville stemt. I tillegg til de ni stortingspartiene er det hele 14 partier som stiller til valg fra Oslo i høst. Nasjonalt er det enda flere.

Skatt er tyveri?

– Mye av grunnen til at Liberalistene ble grunnlagt er for å påvirke de mer etablerte partiene i en mer frihetlig retning. Vi ser jo at alle partiene går mer eller mindre mot sentrum, sier Victoria Sveinsson (22).

Sveinsson studerer markedsføringsledelse ved BI. Ved siden av studiene er hun sentralstyremedlem i Liberalistisk Ungdom, ungdomspartiet til Liberalistene. I tillegg stiller hun til valg for partiet i Telemark og Oslo.

– Den borgerlige regjeringen har gått inn for mer sentralstyring, flere reguleringer, og stadig høyere statlige inntekter og følgelig høyere offentlige utgifter, utdyper Sveinsson og legger til:

– De går inn for den sosialdemokratiske løsningen der staten skal ordne alt, ikke lokalsamfunn eller enkeltmennesker.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Partiet Liberalistene ble grunnlagt i 2014 og har nok for noen gjort seg bemerket med stor aktivitet på Facebook. Andre har kanskje hørt om partiet i forbindelse med at Per Sandberg, tidligere nestleder i Fremskrittspartiet, i fjor høst kunne meddele at han hadde meldt seg inn i Liberalistene.

– Dagens velferdssystem ikke er bærekraftig og ingen andre partier snakker om det. De snakker om at stadig flere må jobbe mer og skatte mer for å finansiere eldrebølgen, sier Sveinsson.

Hun mener det fremstilles som et problem at det fødes for få.

– Erna Solberg sa i hennes nyttårstale at vi må føde flere skattebetalere, sier Sveinsson og følger opp:

– Jeg synes det er uansvarlig å legge den byrden over på oss kvinner; at vi må føde fordi Erna er uansvarlig økonomisk og ikke klarer å drive landet på den måten hun burde gjort.

Statsministerens kontor har blitt forelagt beskyldningene. Andreas Oftedal, leder for Høyres studenter, har på vegne av Solberg svart i en e-post at ingen skal tvinges til å få barn, men at det skal tilrettelegges bedre for de som velger å gjøre det.

– Fødselsraten i Norge er rekordlav. Derfor er det riktig at statsministeren setter søkelys på en viktig utfordring, skriver Oftedal og legger til:

– Med Høyre i regjering har barnetrygden økt for første gang siden 1996. Det er innført gratis kjernetid i barnehage, personer i overgangen mellom studier og jobb får foreldrestipend og engangsstønaden er økt.

Les også: Curt Rice går av som rektor ved Oslomet

Håper på gjennombrudd

På tross av høy aktivitet i sosiale medier og tidligere toppolitikere i rekkene, har ikke Liberalistene klart å få sitt store gjennombrudd. I stortingsvalget for fire år siden fikk partiet 5599 stemmer nasjonalt, mens tallet lå på 4525 i kommunevalget i 2019.

Likevel har Sveinsson tro på å få inn én eller flere representanter etter høstens valg.

– Nå har vi fått med oss Per Sandberg og «Kjetting-Jan» (Jan Vindenes, journ. anm.), i tillegg til mange gode representanter. Om vi ikke får inn noen nå, så får vi i hvert fall inn noen i 2025. Vi er jo et ungt parti stiftet i 2014, sier hun.

Partiet ønsker full gjenåpning av samfunnet. Det forteller Sveinsson handler om konsekvensene knyttet til restriksjonene. Hun viser blant annet til at én av fire studenter har hatt selvmordstanker det siste året, ifølge tall fra SHoT-undersøkelsen.

– Vi tenker det beste er heller å isolere de utsatte gruppene, enn å isolere hele samfunnet. At medisinen kanskje smaker mer enn den koster.

– Hvorfor burde studenter stemme Liberalistene?

– Vi ønsker en boligpolitikk hvor vi vil fjerne reguleringer så det blir enklere og billigere å bygge, så flere unge kan komme inn på boligmarkedet.

– Vi har også en veldig moderne og liberal politikk. Vi vil legalisere rusmidler og prostitusjon og tillate surrogati og MMA.

Ifølge Sveinsson ønsker Liberalistene en langt mer liberal innvandringspolitikk.

– Vi ønsker åpne grenser, men med en lukket statskasse, sier hun.

Kompromissløs helsepolitikk

I valget 2017 fikk nykommeren Helsepartiet hele 10.337 stemmer nasjonalt, tilsvarende 0,4 prosent. Med dette ble de det nest største partiet blant alle partiene utenfor Stortinget, kun slått av Pensjonistpartiet.

– Vi skal inn på Stortinget, det er vårt mål. Det skal vi jobbe mye med nå mot valget, konstaterer Rebecca Bruusgaard-Orning (35).

Bruusgaard-Orning studerer sykepleie på VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Ved siden av studiet er hun leder i Helsepartiet Ung.

– Helsepartiet ble grunnlagt fordi man så hvor dårlig helsesystemet er i Norge. Det er mye som er bra, men det er mye som er veldig dårlig også, som går spesielt utover enkeltmennesker, forteller hun.

– På hvilken måte?

– Det er helse det kuttes i. Det spyttes nedover og sleikes oppover, og det går utover de svakeste og de med dårligst råd i samfunnet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bruusgaard-Orning viser til Ullevål Sykehus som skal legges ned. Hun mener det skal bygges altfor lite på Gaustad. Hun peker også på tilgangen til medisiner:

– Man har Beslutningsforum hvor de fire helsedirektørene sitter og bestemmer hvilke medisiner som tas inn i landet. Det er flere syke voksne og barn som får nei til medisin, som andre land sier ja til.

Bruusgaard-Orning mener at de andre partiene ikke har nok fokus på helse. Hun mener de inngår kompromisser for å få gjennom sine saker, og dermed blir helse kuttet og nedprioritert.

– Helsepartiet går ikke på noe kompromiss der, slår hun fast.

Pirater i parlamentet

I Europaparlamentet sitter det fire representanter fra såkalte piratpartier. I Tsjekkia ligger det lokale piratpartiet an til å bli størst i høstens valg. Her i Norge ble Piratpartiet grunnlagt i 2012, men utenom å bli erklært valgvinner i skolevalgene i 2013 har ikke partiet fått helt fotfeste.

– Piratpartiet er et politisk parti som startet litt som et ensaksparti rundt opphavsrett og piratkopiering, sier Filip Durkan Aasheim (31).

Aasheim er andrekandidat til Stortinget for Piratpartiet i Oslo og studerer økonomi og administrasjon ved BI. Han forteller at partiets opprinnelse stammer fra det han kaller «piratmiljøet». Det er et stempel de fikk av mediebransjen på grunn av fildeling og mer spesifikt fildelingssiden The Pirate Bay, som hadde sin storhetstid på 2000-tallet.

– Det var en tittel vi tok til oss som en stolthetsgreie. Nesten alle borgere har nok blitt stemplet som pirat en gang i tiden, forteller Aasheim og legger til:

– Men siden den gang er vi mer enn bare et ensaksparti for opphavsrett, anti-masseovervåkning og personvern.

Han forteller også at Piratpartiet ønsker tannhelse inn i den offentlige helsetjenesten, pensjonsopptjening for studiepoeng og økt satsing på psykisk helse og psykisk helsevern, noe Aasheim understreker vil komme studenter til gode.

Aasheim mener det å være fri er noe som mangler i mange partier i dag. Ifølge ham handler alt om kontroll og å styre mennesker.

– Det kommer flere og flere begrensninger på oss, ikke bare fra partier men også fra private selskaper. Vi nærmer oss i større grad et 1984-samfunn, sier han og henviser til George Orwells bok om en dystopisk og totalitær fremtid der alle er under konstant overvåking.

Han viser til at regjeringen nylig innførte en ny e-lov og at regjeringen skal legge til rette for masseinnsamling av IP-adresser, noe som har fått støtte av et flertall av partiene på Stortinget. Aasheim forteller at Piratpartiet vil gå en annen vei.

– Hva skiller dere fra andre småpartier?

– Vi er et faktabasert parti der ideologi skal ikke være styrende, alle politiske besltutninger må tas på et faktuelt grunnlag, svarer Aasheim og legger til:

– Det jeg ofte ser småpartiene skille seg ut på, er at de er klimaskeptikere eller nasjonalister over en lav sko, noe som på ingen måte er forenlig med piratpolitikk.

Disse partiene har levert listeforslag i Oslo til stortingsvalget 2021

Kilde: Oslo kommune

• Alliansen
• Arbeiderpartiet
• Demokratene
• Feministisk Initiativ
• Folkeaksjonen Nei til mer bompenger
• Fremskrittspartiet
• Generasjonspartiet
• Helsepartiet
• Høyre
• Industri- og Næringspartiet
• Kristelig Folkeparti
• Kystpartiet
• Liberalistene
• Miljøpartiet De Grønne
• Norges Kommunistiske Parti
• Nye Borgerlige
• Partiet De Kristne
• Partiet Sentrum
• Pensjonistpartiet
• Piratpartiet
• Rødt
• Senterpartiet
• SV - Sosialistisk Venstreparti
• Venstre

Les også: Salg av St. Olavs gate 32: Kritiserer regje­ringen for å ha prioritert profitt fremfor studentene