Oversett på nett
I sju store partitester på nett finnes ikke ett eneste spørsmål om høyere utdanning eller forskning. – Temaet fenger ikke, mener NRK og Aftenposten.
Folk flest har liten forutsetning for å ta stilling til forskningspolitiske temaer. Solveig Ruud, lager av Aftenpostens valgomat
Universitas har testet valgomatene til Aftenposten, NRK, TV2, VG, Nettavisen, Dagbladet og Stavanger Aftenblad. Totalt inneholder partitestene 215 spørsmål, men ikke ett omhandler forskning eller høyere utdanning. Det er ikke en forglemmelse, skal man tro en av NRKs valgomatarkitekter.
– Forskning og høyere utdanning er ikke et tema som slår an i den politiske debatten, sier journalist Laila Bakken.
– Utydelige skillelinjer
Hun forteller at NRK i utgangspunktet hadde med flere spørsmål i sin test, men at de måtte fjerne mange.
– Partitesten er ment å være en enkel test, ikke dyp folkeopplysning, sier Bakken, som mener uklare politiske skillelinjer i utdanningspolitikken er en årsak til at temaet ikke fenger.
– Det er en liten høyre/venstreakse her, men ikke tydelig nok, forklarer Bakken.
Hun får støtte av Solveig Ruud, som har laget Aftenpostens valgomat. Hun peker på at de politiske partiene ikke markedsfører forskning som sine viktigste saker i valgkampen.
– SV fokuserte en del på forskning og høyere utdanning ved forrige valg, men selv de har tonet ned temaet etter ikke å ha oppfylt det de lovet. Dessuten har folk flest liten forutsetning for å ta stilling til forskningspolitiske temaer, forklarer Ruud.
– Neida, mener NSU
Leder i Norsk Studentunion Anne Karine Nymoen er uenig med journalistene.
– Det er noen veldig klare skillelinjer, og prioriteringene blant partiene er ulike. FrP ønsker for eksempel en helt annen studiefinansiering enn den vi har i dag med Lånekassen, men fordi dette ikke vises og debatteres så kommer ikke nyansene frem, sier hun, og trekker også frem diskusjonen rundt hvor mange universiteter vi skal ha, som et eksempel på partipolitisk uenighet.
Nymoen sier hun vil være med på å få forskning og høyere utdanning inn i valgkampen, og knytte egne saker opp mot andre saker.
– Når man for eksempel snakker om flere hender i eldreomsorgen, krever dette større overføringer til forskning og høyere utdanning. Dette er viktig å få frem, sier Nymoen.
Rektor med forbedringspotensial
Rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen har tidligere annonsert at å sette forskning og høyere utdanning på den politiske dagsorden er hans viktigste oppgave.
– Vi er stadig i mediene, men man kan alltid være flinkere, sier Ottersen, som mener Kunnskapsdepartementet og Tora Aasland har et særlig ansvar for å få forskning og høyere utdanning med i debatten.
Han trekker frem politikeres nærsynthet som et problem når forskning og høyere utdanning skal debatteres.
– Politikerne må kunne løsrive seg fra de nære sakene. De må være i stand til å sette sakene i et større perspektiv, og over en lengre tidsperiode, sier han.
Debattdeltakende statsråd
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) sier hun arbeider for å få høyere utdanning på dagsordenen.
– Jeg skal delta i en rekke debatter, og vil fortsette å markere forskningen og utdanningens betydning for framtida, sier Aasland.
