Største økning i studiestøtte på 15 år

– Det er en seier for norske studenter. Vi ser en satsing på studiestøtta som vi ikke har sett på veldig lenge.

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) Maika Marie Godal Dam jubler. Hun har tro på at økningen vil hjelpe mange studenter med å betale nødvendige utgifter.

Nå får heltidsstudenten 9022 kroner ekstra fra og med studieåret 2023/24. Det kommer frem under regjeringspartiene Ap og Sp og støttepartiet SV sin framlegging av statsbudsjettet for 2023 tirsdag.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har lenge sagt at han ikke vil øke studiestøtten. Etter budsjettforhandlinger med SV, har han tilsynelatende sett seg nødt til å snu.

Økningen i støtten er på 7 prosent. Det tilsvarer cirka 820 kroner ekstra i måneden. I dag får fulltidsstudenten 128 887 kroner i studiestøtte i året. Økningen i studiestøtte koster 300.millioner kroner.

Takker SV

Forslaget til statsbudsjettet ble lagt frem i oktober, og fikk sterk kritikk fra studentbevegelsen for å ikke øke studiestøtten. Regjeringen foreslo da en prisjustering etter prisveksten i samfunnet som tilsvarte en månedlig økning på 328 kroner, heller enn en festet økning.

Under budsjettforhandlingene forsikret utdanningspolitisk talsperson Freddy André Øvstegård (SV) Universitas at de ville kjempe for studentene. Godal Dam mener det er SV som nå skal takkes for økningen som foreligger.

– De har gått tydelig inn i forhandlingene med denne prioriteringen. Det må vi bare ta av oss hatten for og takke, sier Godal Dam.

Hun sier vi må langt tilbake i tid for å se en lignende økning. I SVs alternative budsjett, la de en økning på 2000 kroner i måneden på bordet, og fikk dermed ikke fullt gjennomslag.

– Vi har fått til en betydelig økning i studiestøtten. Det er en avstand fra vårt alternative budsjett, men det er en veldig tydelig forbedring i studentenes økonomi, og en veldig tydelig prioritering, sa SV-leder Audun Lysbakken under fremleggelsen.

Han bekrefter overfor Universitas at økningen er varig, heller enn en støtte i form av et engangsbeløp.

– Jeg kan aldri garantere for andre budsjetter enn dem vi er med på å lage, men dette er ment som en varig ordning. Vi mener at vi ikke er ferdige heller, og må ha høyere studiestøtte enn dette, sier Lysbakken.

Budsjettet setter også som mål om å bygge 3000 nye studentboliger i året. Det er en økning fra forslaget til budsjettet, hvor målet var 1650 nye boliger årlig. I tillegg får personer mellom 23 og 26 år 50 prosent rabatt på tannhelse. Det ble ikke foreslått i forslaget. Dermed lemmes alle studenter til og med 26 år inn i ordningen om billigere tannhelse, som hittil har gjeldt unge til og med 22 år.

– Det vi nå gjør med tannhelsen, er viktig. Vi gjør det rimeligere for aldersgruppen av unge grupper som blant annet er studenter, sa partileder i Sp og finansminister Trygve Slagsvold Vedum under fremleggelsen.

Skolepenger innføres

Universitas har skrevet flere saker om forslaget til statsbudsjettets konsekvenser denne høsten. Blant annet var studentenes velferdstjenester varslet kuttet med 23,5 prosent. Kuttet består.

I forrige utgave av Universitas kunne leder av Velferdstinget Marius Torsvoll forklare hvor drastisk det råker driften: sammenlagt med kuttene som er varslet i Oslobudsjettet står en tredjedel psykologtilbudet deres i fare. Detaljene i budsjettet er ennå ikke kjent.

Selv om Godal Dam også jubler over økning i studiestøtte, understreker hun at budsjettet gir en bismak: Hun er skuffet over at regjeringen valgte å innføre det omstridte forslaget om å innføre skolepenger for internasjonale studenter fra områder utenfor EU og EØS.

Hittil har internasjonale studenter blitt sidestilt på lik linje med norske studenter hva gjelder betaling. Forslaget har blitt kraftig kritisert, da det også går mot regjeringsplattformen Hurdalsplattformen, hvor Ap og Sp skrev utdanning fremdeles skulle være gratis for utenlandske studenter.

– At det fremdeles vil være skolepenger, er regjeringens verk, og jeg er lei meg for at det ikke er noe SV klarte å forhandle bort.

– Det er en kamp vi tapte, og det er klart at det gjør vondt. Men til gjengjeld er jeg glad for å se at studenter får et reelt løft og en sjanse til å klare seg bedre, sier hun til Universitas.

– Har du en beskjed til forsknings- og utdanningsminister Ola Borten Moe?

– Lær av det budsjettet som nå legges frem. Det er et budsjett som tydelig viser at man har lyttet til og anerkjent de økonomiske utfordringene som studenter står i. Og det håper jeg Borten Moe også tar til seg. Hun understreker at de ikke vil gi seg før studiestøtten er knyttet til 1,5 G, altså grunnbeløpet i folketrygden. Da ville heltidsstudenten fått 167 215 kroner i året. Nå er den økt til om lag 137 909 kroner.

– Langsiktige konsekvenser

– Jeg er helt overbevist om at studenter skulle ønske seg enda mer. Vi har foreslått å lage et tilleggslån opp til 1,5 G slik at studentene raskt kan få økt kjøpekraft, også må man diskutere stipendandelen i årene som kommer.

Det sier 1. nestleder og stortingsrepresentant for Høyre Henrik Asheim på spørsmål om dette er godt nok for studentene. De foreslår også å øke stipendandelen i studiestøtten. Forslaget om et tilleggslån falt derimot ikke i god jord da Asheim foreslo det i august.

Stortingsrepresentant og nestleder i Venstre Sveinung Rotevatn er heller ikke storfornøyd. Han mener økningen i studiestøtten er bra, men er svært kritisk til innføringen av skolepenger for internasjonale studenter. Han mener budsjettet ikke er godt nok.

– Jeg er redd for konsekvensen på sikt. Det er altså en kortsiktig seier for studentene med økt studiestøtte, men langsiktig er det ganske farlig med innføringen av skolepenger, sier han. Lysbakken mener det er synd de ikke fikk stoppet innføringen av skolepenger.

– Vi er helt mot det kuttet kommer til å fremme et forslag i Stortinget hvor vi reverserer det. Vi mener Norge burde stille opp for studenter fra andre land. Så har vi rett og slett ikke kunnet gjennomføre alle ting vi er opptatt av.

Universitas har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet, som ikke hadde tid til å svare på Universitas sin henvendelse.