Jakter falske studenter

For å avsløre falske studenter innfører innenriksminister Theresa May fra april en ny praksis der over 100 000 studenter skal bli intervjuet før de blir tatt opp til universitet.

Innvandringsminister Mark Harper forklarer ifølge The Guardian innstrammingen med at for mange institusjoner har solgt innvandring – og ikke utdannelse.

– Den sittende regjeringen har bestemt seg for å stramme inn og har satt seg som mål å redusere årlig netto innvandring til 100 000 personer. For å nå målene har de skåret alle over en kam. Dette betyr at studenter, arbeidsinnvandrere, flyktninger og alle innreisende utenfor EU blir behandlet på samme måte, sier doktorgradsstipendiat ved UiO og Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg.

Strengere immigrasjonsregler

– Enkelte tar lettkjøpte språkkurs og glir deretter over i arbeidslivet. Dette smutthullet ble skapt i kjølvannet av at studenter ble kategorisert sammen med de innvandrerne som bidrar med høyteknologisk arbeidskraft. Studenter fikk altså lett utstedt visum og tilgang på Storbritannias universiteter og arbeidsmarked, sier Bratberg.

Etter at Storbritannia strammet inn reglene har fem hundre universiteter mistet muligheten til å ta inn internasjonale studenter. Dette har ført til protester blant universitetsrektorer som er avhengige av både studenttalentene og skolepengene.

Innvandringssvindel

Debatten som har blusset opp i etterkant av innstrammingen har ikke skjedd uten grunn, mener Bratberg. Men det er en grunn til at de nå ønsker å stramme inn, sier Storbritannia-kjenneren. Innvandring gjennom studentkanalen har det siste tiåret vært delvis utenfor myndighetenes kontroll.

– Faren er at man kaster barnet ut med badevannet ved også å stenge ute nettopp de studentene man ønsker å tiltrekke seg, sier Bratberg.

Videre sier han at det er et stort antall arbeidsinnvandrere som har kommet i dekke av å være studenter.

Mindre attraktivt

Utenlandske studenter står årlig for 54 milliarder kroner til den britiske økonomien, ifølge tall fra Aftenposten. Antallet studenter fra blant annet India og Kina har nå sunket, som følge av økte studieavgifter og et større byråkratisk krav for å slippe inn. Ettersom utenlandske studenters studieavgift er markedsstyrt, må de betale mer enn dobbelt så mye som de britiske.

De dyre avgiftene gjør at studenter må finne alternative inntektskilder. Her støter de på nye problemer da det også er satt grenser for hvor mye utenlandske studenter kan jobbe, både under og etter studiene.

Selektiv prosess

Bratberg mener at en nedgang i internasjonale studenter vil få langsiktige konsekvenser for Storbritannia.

– De som er studenter i dag er høykvalifisert arbeidskraft i morgen. Storbritannia har en høyteknologisk industri hvor man har vært veldig opptatt av å hente inn talentfulle utlendinger. Det er erklært politikk på britisk side. De eneste man vil slippe inn av ikke-EU-borgere, er dem som kan bidra til den nasjonale økonomien på felt der det finnes et behov, sier Bratberg.

Akademisk samarbeid

Bratberg mener at britiske universiteter fortsatt har en tydelig internasjonal profil, og at Storbritannia fortsatt er et stykke unna akademisk isolasjonisme.

– Det er ikke fravær av internasjonale signaler som preger universitetene. Det skal gå lang tid før man er på et nasjonalt isolasjonistisk spor. Man vil se at det er utrolig viktig for førsteklasseuniversitetene i Storbritannia at man har et globalt nedslagsfelt og nettverk. Akademisk arbeid er transnasjonalt og universelt. Det er helt nødvendig for kunnskapsproduksjon å kunne arbeide på tvers av nasjoner, sier Bratberg.

– Er regjeringen mer redd for å slippe inn for mange innvandrere enn de er for å miste talentfulle studenter?

– Det de har gjort fram til nå tyder på det.