– Avgiftene kan øke klasseskillene
Studieavgiftene som innføres ved britiske universiteter viser seg nå å bli enda høyere enn forventet. Det kan øke klasseskillene, ifølge Storbritannia-ekspert.
Regjeringens avgjørelse om å øke studieavgiften ved landets universiteter fra 2012 har skapt storm på de britiske øyer. Nå viser det seg at studieavgiften kan bli enda høyere enn hva både politikere og studenter forventet.
Da regjeringen gikk inn for å øke studieavgiftene, var intensjonen at det maksimale beløpet skulle heves fra 3350 til 6000 pund per studieår. Universiteter kunne kreve skolepenger opp til 9000 pund, eller i underkant av 80 000 kroner, men bare ved særskilte omstendigheter.
Nå viser oversikter over universitetenes planlagte studieavgifter for 2012 at et overveldende flertall går inn for å kreve inn maksimalbeløpet på 9000 pund.
Det kan få konsekvenser for mindre bemidlede studenter.
Ingen straffetiltak
En undersøkelse gjort av High Fliers Research viser at litt over halvparten av britiske studenter sier de ikke ville ha begynt på universitetet dersom de måtte betale en studieavgift på 9000 pund per år.
Blant unge med bakgrunn fra statsfinansierte skoler ville 59 prosent ha unnlatt å søke, mot 39 prosent av de med bakgrunn fra privatskoler.
The Office for Fair Access (OFFA) er et organ som har som oppgave å passe på at studenter fra mindre bemidlede familier ikke blir utestengt fra høyere utdanning. Likevel uttaler assisterende direktør David Barrett til avisen The Independent at OFFA ikke kan kreve at universitetene senker studieavgiften.
– Etter dagens regler kan vi ikke kreve at et universitet senker studieavgiften dersom det har gode nok ordninger for å rekruttere studenter fra fattigere familier, sier han.
Men ifølge The Independent har OFFA aldri gjennomført straffetiltak mot universiteter som bryter rekrutteringskravene, til tross for at det finnes flerfoldige eksempler på dette.
Skremmes fra å søke
Øivind Bratberg, Storbritannia-ekspert og postdoktor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, tror den britiske middelklassen vil bli hardest rammet av de nye ordningene.
– Deler av middelklassens barn vil falle mellom to stoler. De er ikke fattige nok til å skjermes fra studieavgiftene, samtidig som de ikke har foreldre som kan støtte dem økonomisk.
Men til tross for støtte- og låneordninger for ungdom fra lavinntektsfamilier, tror Bratberg at vi også vil se en effekt blant denne gruppen.
– I Storbritannia finnes det en større aversjon mot gjeld enn det vi finner i Norge, og spesielt gjelder det de fra fattige kår. Konfrontert med størrelsen på et eventuelt studielån er det nok mange som vil skremmes fra å søke.
Det tror han kan bidra til å øke klasseskillene i landet.
Milliardsprekk
Stikk i strid med intensjonen kan økningen i studieavgiften også komme til å by på problemer for den hardt pressede britiske statskassa, ifølge The Independent.
I første omgang er det nemlig staten som dekker skoleavgiftene, og først etter at den uteksaminerte har oppnådd en årslønn på minst 21 000 pund, kan lånet begynne å tilbakebetales.
Men den gjennomsnittlige studieavgiften på 7500 pund som politikerne hadde beregnet med, ser nå ut til å bli overskredet med god margin. Staten vil dermed kunne få en uforutsett utgift på opptil en milliard pund når ordningen innføres i 2012.
Mange frykter nå at regjeringen vil kompensere for tapet ved å kutte ytterligere i undervisningen, melder The Guardian.
