FORSKNING LAGT PÅ HYLLA: Tanja Winther avla doktorgrad på Det samfunnsvitenskapelige fakultet i desember 2005. Hun ønsker å forske ved fakultetet, men får ikke jobb. -- Det er ingen ledige faste vitenskapelige stillinger jeg kan søke på, og derfor ser det dessverre ut som jeg nå må ut av Universitetet og finne en jobb et annet sted, sier hun. Winther mener Universitetet taper på å ikke ha flere forskerstillinger tilgjengelige for stipendiatene. -- Når man er ferdig doktorgrad har man en kompetanse på et område som nærmest ingen andre har. Det er synd om denne kompetansen går tapt fordi den ikke kan brukes til konstruktiv forskning, sier hun.

– Sløsing med midler

Regjeringen og UiO bruker rekordmange millioner kroner på å utdanne stipendiater, men kan ikke tilby dem forskerjobb i etterkant.

Publisert Sist oppdatert

Fast vitenskapelig personale og stipendiater ved UiO 1977-2003.

  • År: Fast: Stip:
  • 1977 990 229
  • 1979 1010 241
  • 1981 1033 272
  • 1983 1041 265
  • 1985 1033 256
  • 1987 1109 302
  • 1989 1107 564
  • 1991 1187 733
  • 1993 1191 818
  • 1995 1250 857
  • 1997 1396 884
  • 1999 1338 905
  • 2001 1317 952
  • 2003 1394 986

– Hvis det skal være et poeng i å bruke så mye ressurser på å utdanne stipendiater som vi gjør i dag, må økningen følges opp med flere forskerstillinger, sier universitets-styrerepresentant for stipendiatene ved UiO, Klaus Magnus Johansen. Mens antall stipendiater har tredoblet seg ved UiO de siste 20 årene, har antall faste vitenskapelige stillinger ved Universitetet holdt seg forholdsvis stabilt. Samtidig viser en ny rapport fra forskningsinstituttet NIFU STEP at mange stipendiater ikke får jobb i akademia: I 2003 hadde 58 prosent av stipendiatene fra perioden 1998 til 2002 fått slik jobb. 42 prosent hadde sluttet seg til næringslivet.

– Sløsing

NIFU STEP-forsker Lars Nerdrum sier at tendensen er den samme i dag som i 2003. Han påpeker at det ut fra de politiske målene om forskning er nødt til å komme flere stillinger i akademia.

– Det er ikke mulig å følge opp regjeringens målsetting om opptrapping av forskningen uten en sterk vekst i antallet stillinger, sier han. I de siste statsbudsjettene er det blitt bevilget stadig økende summer til satsing på forskning. Inneværende regjering har i Soria Moria-erklæringen lovet fortsatt økning. Vigdis Vandvik, stipendiatrepresentant ved Universitetet i Bergen, er enig i at bevilgningene sløses bort.

– Stipendiattiden er en utdanningsperiode hvor veiledere og universitet investerer mye i disse personene, og så har man plutselig ikke råd til å ha dem ansatt lenger, sier hun.

Vandvik påpeker at det ikke er negativt at stipendiater jobber i næringslivet, men at dette er lettere sagt enn gjort.

– I Norge er det en tendens til at doktorgradskandidater blir sett på som overkvalifiserte for de fleste jobber, sier hun.

Færrest i Norden

Rektor ved UiO, Geir Ellingsrud, forteller at universitetsledelsen nå diskuterer hva UiO skal foreta seg når det gjelder vitenskapelige stillinger. – Det er selvsagt et ønskemål for oss med økte bevilgninger til forskerstillinger. Men vi prøver også å få Forskningsrådet til å bevilge penger til midlertidige post.doc-stillinger til stipendiatene, sier han.

Ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Toril Johansson sier at forskerutdanningen ikke utelukkende tar sikte på å dekke universiteter og høgskolers behov for doktorgradskandidater. Hun sier at også både instituttsektoren og samfunns- og næringsliv trenger folk med forskerutdanning.

– På samme måte som institusjonene utdanner mastergradskandidater til andre sektorer, må de også utdanne doktorgradskandidater til dem, sier hun.

Ifølge Johansson er antall stipendiater ikke spesielt høyt i Norge.

– I 2004 ble det avlagt 782 doktorgrader i Norge, mens det i Sverige ble avlagt 2741, 1399 i Finland, og 1055 i Danmark, sier hun.

Powered by Labrador CMS