Shopper bort stipend

Pengene som fordeles på uteksaminerte kunststudenter deles ut av Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. I 2007 ble rundt 13 millioner kroner delt ut og fordelt på 230 kunststudenter – det vil si i snitt 56 000 kroner per student.

– Tidligere fikk man som kunststudent et kunstfagstipend under utdanningen. Dagens ordning er en erstatning for dette, og er ment som hjelp til å etablere seg som kunstner, forteller seksjonssjef Anne-Marie Liland ved Statens kunstnerstipend.

Likevel følger det ikke noen rapportplikt med stipendordningen, og studentene står dermed i praksis fritt til å avgjøre hva de skal bruke pengene til. Dette i motsetning til kunstnere som er tildelt garantiinntekt eller kunstnerstipend, som har plikt til å sende rapport om bruken av stipendet.

Klær, ferie, kos og hygge

Tidligere kunststudent Mariam Harbo var ferdig med sin bachelorgrad ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2005. Hun fikk da 64 000 kroner på konto. Ingen beskjeder om hva pengene var ment å hjelpe til med, eller føringer på bruk av stipendet ble gitt. Harbo brukte selv sitt stipend på ulike formål. Ikke alle var like relatert til kunstutdanningen.

– Jeg satte av en god del til sparing, og en del gikk til husleie og strøm. Samtidig må jeg vel innrømme at pengene også ble brukt på klær, ferie, kos og hygge, sier hun.

Harbo er sikker på at hun ikke er alene om å bruke stipendet på andre ting enn å etablere seg som kunstner. Hun vedgår at det kan stilles spørsmålstegn ved dagens ordning.

– Jeg var selvsagt veldig glad for å få disse pengene, og de var til god hjelp da jeg var jobbsøker rett etter at jeg var ferdig med bachelorgraden. Men jeg tror ikke nødvendigvis kunststudenter har så mye større behov for et slikt stipend enn andre studenter, sier hun.

Dro til Australia

Henriette Hamli var ferdig med sin bachelor ved Statens balletthøgskole i 2007. Hun brukte sitt stipend på å dra til Australia.

– Jeg dro dit for å danse, men brukte jo ikke alle pengene på det. Resten gikk med til å finansiere oppholdet, sier hun.

Hamli tror imidlertid ikke det er mange som bruker stipendet på helt andre ting enn hva det er ment for.

– Burde det ikke likevel være en tettere oppfølging av hva et slikt stipend brukes til?

– Jeg tror det vil være vanskelig med noen særlig oppfølging. Jeg skjønner jo at noen kan føle det urettferdig, men vi er bare sjeleglade for å få stipendet. I vårt yrke er det viktig å holde seg i form og trene, og når vi tjener såpass dårlig i starten av yrkeskarrieren ville det vært vanskeligere å få til uten stipend, sier Hamli.

Bør ikke særbehandles

Liland ved Statens kunstnerstipend forklarer at stipendet er «rettighetsbasert». Hun vil imidlertid ikke ta stilling til om dagens ordning er tilfredsstillende.

– Det gjøres ingen kunstnerisk vurdering. Det er nok at studenten har bestått alle de nødvendige eksamener og tilfredsstiller rettigheter til lån i Lånekassen, sier hun.

Ulf Erik Knudsen (Frp) i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget er ikke forundret over at kunststipendene brukes til andre ting enn å etablere seg som kunstner.

– Dette har jeg hatt mistanke om lenge, sier han.

Knudsen ser ingen grunn til at kunststudenter skal få særbehandling.

– Vår prinsipielle mening er at disse pengene bør foreles likt på alle studenter, uavhengig av hva man har studert. Det er klart det svekker ordningens legitimitet dersom stipendet brukes på andre ting enn det egentlig er ment for, sier Knudsen.

Ingen i Kultur- og kirkedepartementet var i stand til å svare Universitas på spørsmål knyttet til kunststipend.