Forskrift rammer studenter med forsørgertap – mister stipend

Noen vil i ung alder kunne oppleve å miste en forelder og dermed motta arv eller erstatning fra forsikringsselskap. Tiden går, du begynner å studere og får studiestøtte fra Lånekassen.

Ifølge paragraf 98 «Behovsprøving mot person- og kapitalinntekt» i Forskrift for utdanningsstøtte vil studenter over 22 år med en formue på over 488 236 kr få mindre stipend fra Lånekassen. Stipendet reduseres gradvis etter hvor mye formuen overstiger formuesgrensen. Paragrafen viser imidlertid til noen unntak. Det er unntak dersom summen består av renteinntekter fra boligsparing, avkastning av barns formue dersom formuen forvaltes av statsforvalteren og erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade. Unntakene omfatter derimot ikke en formue som grunner i erstatnings- og forsikringsutbetaling etter forsørgertap.

Les også: –⁠ Dei nye studentane veit ikkje at me finst

Vil inkludere forsørgertap

Halvor Harsem, også kjent som Kong Halvor, ble selv rammet av dette da han var student. Som barn mistet han moren i en ulykke, og fikk dermed et erstatningsbeløp for tapet. På telefon til Universitas forteller han at det var uklart hva konsekvensene av lovverket var. Som student med en vanlig studentøkonomi var det stressende å skulle tilbakebetale det fulle lånet.

– Selv om du tidligere har fått erstatningspenger, betyr ikke det at du nødvendigvis går rundt med lomma full av cash.

Han mener at forsørgertap må bli en del av unntaket i paragrafen, på lik linje med personskade og kritisk sykdom.

– Man får nesten en sånn vond følelse av at jeg har blitt premiert fordi jeg har fått erstatningsoppgjør, sier han og legger til:

– Som det jo selvfølgelig ikke er. Men man føler nesten at det er sånn det blir sett på.

Vil endre paragrafen

Nasjonalt støttegruppenettverk (NSN) ønsker også å endre på Lånekassens paragraf, og vil at forsørgertap inkluderes. NSN samler støttegrupper og har som formål å ivareta og dokumentere erfaringene samt fremme interessene til overlevende og etterlatte ved kriser, ulykker, katastrofer og traumatiske hendelser. Jan Harsem er styreleder og daglig leder i NSN – i tillegg til å være Halvors far.

– Det å oppleve forsørgertap en betydelig belastning i et barns oppvekst. Intensjonen med en erstatning eller tidlig arv er ikke at du ikke skal få de samme utdanningsprivilegiene som samfunnet gir unge. Det blir jo bare en ekstra belastning, sier han til Universitas på telefon.

Jan Harsem viser til at dagens ordning fører til at de som rammes av den får en reduksjon i kompensasjonsbeløpet. Han påpeker at bakgrunnen for forsørgertap kan være et resultat av et bredt spekter av hendelser eller sykdom.

Det var unge i støttegruppenettverket som gjorde dem oppmerksomme på mangelen i lovverket. De fortalte om opplevelser av å ikke få hele stipendandelen av studiestøtten fra Lånekassen. De måtte betale mer i lån enn andre studenter. Selv om flere har hatt samme erfaring som Halvor Harsem, har ikke støttegruppenettverket kartlagt hvor mange det gjelder. Jan Harsem mener det potensielt er mange studenter som kan oppleve dette:

– Det er klart at i løpet av et år er det en del barn og unge i Norge som mister en eller begge forsørgerne. Dessverre. Og noen av dem vil få en erstatningsutbetaling. For de aller fleste blir man først oppmerksom på dette når man søker utdanningsstøtte.

Universitas har vært i kontakt med Lånekassen for å undersøke hvor mange studenter som kan ha vært berørt av Lånekassens paragraf. Lånekassen hadde ingen tall på dette.

– Synes du fremdeles at systemet måtte endres om en hadde arvet mange millioner ved tap av en forelder, eller burde det være avhengig av hvor mye penger det er?

– Jeg vil si at det er bedre at noen få som ikke har behov for en ordning likevel får den, enn at mange med behov for det ikke får den. Så jeg tror ikke det er så farlig at man rett og slett sier at ved forsørgertap så bortfaller formues kriteriet uansett. Formue grunnet forsørgertap bør ikke føre til tap av stipend, sier den daglig lederen.

Les også: Jurist­for­bundet ber poli­ti­kerne snu

– Sure penger

Som student gikk Halvor Harsem på filmproduksjon ved Høyskolen Kristiania. Da han fullførte bachelorgraden fikk han beskjed fra Lånekassen om at det han trodde var en stipendandel av studiestøtten tvert imot var lån – som måtte tilbakebetales. Han trodde dette var en feil, ettersom han hadde informert om forsørgertapet til Lånekassen da han søkte om stipend.

Sammen med faren klaget de til Lånekassen, men fikk avslag fordi de hadde investert i leilighet med erstatningspengene etter morens bortgang.

– For det første mente jeg at det ikke var min feil at jeg har de pengene som gikk til den leiligheten. For det andre visste de også dette da jeg søkte stipend, det var ikke som om jeg utelot det, sier Harsem.

Ifølge han opplevdes det derfor som sure penger å tilbakebetale. Han forteller om en vanlig studenttilværelse med noen strøjobber her og der. På dette tidspunktet hadde han akkurat begynt med sosiale medier og jobbet mye gratis.

– Det er mye penger da. Når du er helt i startfasen og når du skal prøve å jobbe kreativt i tillegg. Regel nummer én er at du må jobbe mye gratis. Det er ikke den bransjen hvor du bare henter inn 70—80 tusen kjapt, påpeker han.

Lånekassens støtteordning muligggjør at alle uahvengig av bakgrunn skal ha råd til å studere, til tross for at mange studenter har en deltidsjobb ved siden av studier.

– Fordelen med stipend er jo at en kan kjøpe seg litt fri til å nettopp jobbe med det som har med skole å gjøre. At man ikke må være på en eller annen Narvesen hver eneste kveld for å få penger til mat, leie og de tingene der, sier Halvor Harsem.

Les også: –⁠ Jeg tror ikke Trygve kommer til å ta denne, sier sittende minister Henrik Asheim

Til forhandling

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 legges frem tirsdag 12. oktober. Nasjonalt støttegruppenettverk krever at § 98 «Behovsprøving mot person- og kapitalinntekt» skal inkludere forsørgertap. Dermed vil studenter som har opplevd dette og fått erstatning få stipendandel på lik linje med andre.

Daglig leder i Nasjonalt støttegruppenettverk Jan Harsem tror at det hovedsakelig dreier seg om en systemsvikt som fører til at disse tilfellene faller mellom to stoler.

– Jeg håper det er noe man ikke har reflektert godt nok over. At ingen har satt søkelyset på dette før, sier han.