Student-ledere om ny statsråd

Nok en endring i regjeringen inntreffer Norge, og denne gangen er det hos forsknings- og høyere utdanningsministeren det skjer. 

Studentorganisasjonene er ivrige på å samarbeide med en ny minister, og vil ikke la noen tråder henge løst kun på grunn av en utskiftning. Kravene sine skal de holde fast ved.

Nye muligheter?

Mot slutten av forrige uke erklærte Sandra Borch (Sp) at hun skulle trekke seg som forsknings- og høyere utdanningsminister, på bakgrunn av fusk som ble avdekket i hennes masteroppgave fra 2014. 

Tirsdag morgen ble det kjent at Oddmund Hoel (Sp) blir den nye ministeren. Hoel har tidligere vært statssekretær for både Sandra Borch og Ola Borten Moe (Sp), som var minister før henne. 

Da han ble utnevnt som statssekretær i 2021 kom han fra jobben som professor i historie fra Høgskulen på Vestlandet. Han har hovedfag i nordisk språk og litteratur fra Universitet i Oslo og doktorgrad i historie fra NTNU. 

Studentorganisasjonene i Oslo er spente på et nytt samarbeid, men er usikre på om overgangen fra en minister til en annen vil ha store endringer. 

– Det var positivt da vi byttet ut Borten Moe, men jeg tror ikke det vil ha så mye å si nå. Den nye ministeren vil være fra samme parti, jobbe etter samme partiprogram, være fra samme regjering, sier Carl William Nordby.

Han er politisk ansvarlig ved studentorganisasjonen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (BISO).

Lederen for Velferdstinget (VT), Karl Magnus Nyeng, stemmer i, men mener også den nye ministeren har en styrke. 

– Jeg tror nok ikke det blir store endringer i politikken, men med Hoel som statsråd så tror jeg kontinuiteten blir ivaretatt. Han har sittet som statssekretær siden Borten Moe, så det tror jeg blir en styrke, sier han.

Utsatt for sparekniven

På tross av at Hoel er helt fersk i ministerposten står studentorganisasjonene fast på sine krav, og forventer at disse følges opp. Kravet om å styrke studentenes økonomiske situasjon går igjen hos alle organisasjonene. 

– Hoel bør løfte studentene og sektoren, som uten tvil har vært utsatt for sparekniven i en økonomisk vanskelig periode. Denne trenden må snu, sier Elisabeth Hoksmo Olsen, leder ved Studentparlamentet på UiO. 

Oline Sæther, som er leder ved Norsk studentorganisasjon (NSO), er glad for at studiestøtten allerede skal øke med ti prosent fra og med august 2024. Likevel påpeker hun at målet er langt fra oppnådd og at arbeidet med statsbudsjettet for 2025 er rett rundt hjørnet.

Der vil NSO fortsette å forhandle om en studiestøtteøkning på 1,5 G. Det vil si 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som tilsvarer rundt 167 000 kroner. Sæther håper NSO kan være i dialog med den nye ministeren om å få det til.

Ved fremleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2024 uttalte Hoel imidlertid at han synes det er positivt at studentene jobber ved siden av studiene. Tidligere økninger i studiestøtten fra regjeringen utover prisjusteringer har vært Sosialistisk venstrepartis gjennomslag i budsjettforhandlinger. 

NSO håper likevel statsråden vil være lydhør.

– Hoel er kjent for NSO og vi opplever at han vet hvordan det er å være student. Men vi forventer at han lytter til oss når det gjelder styrking av studentøkonomien, for det er annerledes å være student nå enn da han var student, sier hun. 

Vil fjerne inntektsgrensen

Carl William Nordby ved BISO Oslo mener at det er viktig med økning av studiestøtten, men at det også finnes andre måter å styrke studentøkonomien på. 

– Å innføre tolv måneders støtte, for eksempel. Studenter sliter i juli, de er vant med inntekter fra lånekassen, i juli kommer den ikke, men husleia kommer og det gjør det vanskelig for studenter, sier han. 

Nordby mener også at inntektsgrensen til Lånekassen bør fjernes, slik at studenter ikke skal måtte miste stipend om de tjener over 205 579 kroner, som er det grensen ligger på i dag.

– Vi må også innse at det å jobbe ved studier er en del av hverdagen nå, sier han. 

Flere studentboliger nå

VT-leder Karl Magnus Nyeng er det studentboligene som er viktigst på agendaen. Han håper blant annet at den nye ministeren vil sørge for at de ferdigstilte studentboligene i Lillestrøm får tilskudd som de har søkt om. 

– Borten Moe ba studentene flytte til Lillestrøm, for der var det kortere kø på studentboliger. Sandra Borch ba SiO om å søke på nytt da de ikke fikk tilskudd til de ferdigstilte boligene i Lillestrøm, sier han med et håp om at Hoel vil se på saken med et nytt blikk.

Ifølge Nyeng øker behovet for studentboliger i både Oslo og Lillestrøm. 

– Det nytter ikke å sitte på hver sin tue og peke på hvem som har skylda. Her må det samarbeides og det forventer vi at den nye statsråden er med på, sier Nyeng. 

Utydelig regelverk 

Nå som både Sandra Borch (SP) er tatt for fusk i sin masteroppgave og Ingvild Kjerkol (Ap) er mistenkt for det samme, tar studentorganisasjonene opp kampen for studentenes rettssikkerhet. 

– Det er veldig utydelig og det finnes ikke noe nasjonalt regelverk. Hva kan man lære av situasjonen for å bedre studentenes rettssikkerhet? spør NSO-leder Oline Sæther.

Studentparlamentsleder Elisabeth Hoksmo Olsen mener også at regelverket bør bli tydeligere for å styrke rettssikkerheten. Hun trekker også frem eksempelet med studenten fra Høgskolen i Innlandet, som ble utestengt i to semestre for selvplagiering, etter å ikke referere til en av sine tidligere oppgaver.

– I den saken mener vi at Kunnskapsdepartementet og Sandra Borch har tolket regelverket for strengt. Vi håper at vi kan finne gode løsninger på disse problemstillingene med den nye ministeren, sier Olsen.

Studenten fikk nylig medhold i Borgarting lagmannsrett. Kunnskapsdepartementet valgte imidlertid å anke dommen til høyesterett for å «få avklart viktige rettslige spørsmål.» 

Til Aftenposten sier Hoel at departementet vil lage et konkret skille for når gjenbruk av eget materiale skal være lov og ikke. Ifølge den ferske statsråden skal det ikke være lov å gjenbruke eget materiale dersom det tidligere har gitt uttelling. 

Universitas har forsøkt å komme i kontakt med Studentunionen på Høyskolen i Kristiania, uten hell. Studentparlamentet ved Oslomet ønsket ikke å uttale seg om saken.