– Kan ikke innfri alle ønsker

– Et tja-budsjett, sier leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne, om statsbudsjettet.

– Et halvt skritt i riktig retning, mener Jarle Aarbakke, leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved Universitetet i Tromsø (UiTø).

– Halter videre, hevder Per Anders Langerød, Leder i Norsk Studentunion (NSU).

På fredagens pressekonferanse oppsummerte kunnskapsminister Øystein Djupedal på sin side budsjettet for sitt departement slik:

– Et statsbudsjett kan ikke oppfylle alle ønsker, men vi har kommet sektorens viktigste krav i møte.

Kravene Djupedal viser til er økt studiestøtte, flere studentboliger og flere stipendiatstillinger.

Boliger og studiestøtte

Studentvelferden styrkes altså gjennom tilskudd til 670 nye studentboliger, mens studiestøtten økes til 85 000 kroner i året, hvilket er en oppjustering i tråd med prisveksten i samfunnet. NSU-leder Langerød er ikke overrasket over at økningen i studiestøtten kun tilsvarer prisveksten, og ønsker debatt om hvilket nivå den bør ligge på.

– Vi har krevd, og krever, at studiestøtten skal heves til fattigdomsgrensen som ligger på rundt 95 000. Dagens nivå er et resultat av politisk drakamp, ikke studenters livssituasjon, sier han.

Etterlyser opptrappingsplan

Universitets- og høyskolesektoren får mer penger, men ikke nok, ifølge UHR-leder og UiTø-rektor Aarbakke.

– 350 nye stipendiatstillinger er positivt, men det blir bare et halvt skritt i

riktig retning, sier han, og etterlyser en konkret opptrappingsplan.

For å leve opp til Soria Moria-erklæringens løfter om satsning på forskning, må det opprettes 520 nye forskerstilinger hvert år fram til 2016, ifølge en rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Senter for innovasjonsforskning (NIFU STEP).

– Puslete

Djupedal presenterte også en vekst i forskerfondet på 6 milliarder.

– Forskerfondet er nå på 66 milliarder, og 30 av disse milliardene har altså blitt bevilget under denne regjeringen, påpeker ministeren.

Fondets avkastning neste år anslås til 300 millioner.

Leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne beskriver dette som en «puslete» økning, i forhold til hva de ventet, og i forhold til de signaler regjeringen ga gjennom Soria Moria-erklæringen.

– Bortsett fra økningen i antallet stipendiater, hadde vi ventet et bedre budsjett, sier Hodne.

Han etterlyser særlig mer til vitenskapelig utstyr. I årets budsjett fikk høgskolene bevilget 40 millioner, mens universitetene ikke fikk noe. Djupedal begrunner denne prioriteringen med at 200 millioner ble gitt til vitenskapelig utstyr allerede i våres.

– Men dette er jo brukt opp allerede, og universitetene trenger også mer utstyr, påpeker Hodne.

– Skremmende

Et punkt som vekker harme i alle leirer, er at kuttene i universitetenes og høgskolenes basisbevilgning opprettholdes. Kuttet på 274 millioner fra i fjor er ikke reversert, noe Langerød beskriver som «skremmende.»

– Vi får en økning til øremerkede tiltak, men ikke mer frie overføringer. Konsekvensene kan bli kutt i utdanningstilbudet, ettersom det er der det er lettest å kutte, sier han, og viser til at store deler av lærestedenes budsjetter er bundet opp i faste utgifter.

– Dette kan føre til dårligere kvalitet på undervisningen og mindre handlingsrom for institusjonene, sier han.

Kritisk opposisjon

Også opposisjonen stusser over at kuttene i basisbevilgningene opprettholdes.

– Jeg så det som selvfølgelig at kuttene ville bli tilbakeført. Jeg ble overrasket over hvor dårlig budsjettet var, sier Ine Marie Eriksen Søreide, Høyres representant i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF).

Hun mener, i likhet med Langerød, at situasjonen blir prekær for både utdanningsinstitusjonene og studentene når budsjettet ikke sørger for større bevilgninger.

– Vi har sett at det en rekke steder allerede har blitt gjennomført kutt, og at det enkelte steder har vært drastisk, slik som på Det juridiske fakultet i Oslo hvor det blant annet er blitt kuttet i studentenes mulighet til utsatt eksamen, sier Eriksen Søreide.

Odd Einar Dørum, Venstres representant i KUF-komiteen, mener også at regjeringens satsing på høyere utdanning og forskning er for dårlig.

– Hvileskjæret fortsetter, konkluderer han.

Dørum mener budsjettet illustrerer at det trengs en egen forskningsminister, slik Venstre har gått inn for.

Ny lobbystrategi

Halvparten av stortingsperioden gjenstår, og NSU jobber beinhardt videre for å få satt sine saker på dagsordenen. De har iverksatt en ny strategi for å oppnå dette: Å snakke med så mange politikere som mulig om viktigheten av utdanning, både i regjering og storting.

– Kampen er ikke mot Djupedal. Vi vil hjelpe ham med å få flere midler til sektoren, sier Langerød, og viser til at de har hatt møter med både Olje- og energiminister Åslaug Haga og Fiskeriminister Helga Pedersen.