DU TAPTE STATSBUDSJETTET

Igjen stormer det rundt forskningsbevilgningene til den rødgrønne regjeringen. Hvileskjæret fra 2007 ble rettet opp i revidert statsbudsjett i 2009. Nå tar opposisjonen og studentorganisasjonene nok en gang begrepet i bruk.

– Det er ikke annet å si enn at dette er et veldig overraskende og skuffende budsjett, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo.

– Vi er veldig overrasket at det ikke er gitt noen som helst økning i frie basisbevilgninger, sier Anne Karine Nymoen, leder av Norsk Studentunion (NSU).

Nymoen mener manglende basisbevilgninger vil minske handlingsrommet til utdanningsinstitusjonene og senke studiekvaliteten når studentmassen øker.

Spesielt oppgitt er sektoren over at de frie midlene til universitetene står på stedet hvil, hvilket i praksis innebærer en reduksjon dersom man tar høyde for prisvekst.

Den manglende satsningen på forskning og høyere utdanning kommer i et rekordstort statsbudsjett som har fått kritikk for å bruke for mye oljepenger. Totalt skal det brukes 44,6 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tillater.

– Dårligst siden hvileskjæret

I budsjettpostene som gjelder forskning, høyere utdanning og studentvelferd har regjeringen blant annet bevilget penger til 1 000 nye studentboliger, 2 600 nye studieplasser, økning i fondet for forskning og nyskapning med 5 milliarder kroner.

– Dette er det dårligste statsbudsjett siden hvileskjæret i 2007. Studentene er de store taperne i dette budsjettet, sier Ina Tandberg, leder av Studentenes Landsforbund (StL).

Hun får støtte fra Knut Aarbakke, leder i Akademikerne. Han mener regjeringen setter ny rekord i løftebrudd når de løper fra valgkampens utrykkelige løfter om elleve måneders studiefinansiering og i tillegg ikke øker støtten i statsbudsjettet.

– En prisjustering av studielånet på 1,6 prosent er nesten frekt når den samme regjeringen forventer en lønnsvekst på 3,5 prosent, sier Aarbakke.

– En enorm utfordring

Rektor Ottersen ved UiO sier han hadde ventet seg mer av regjeringen.

– Resultatet av den manglende økningen i basisbevilgninger, kan føre til at UiO må kutte utgifter på til sammen 80 millioner kroner, ifølge Ottersen.

Til sammenligning lå det beryktede hvileskjæret på rundt 60 millioner kroner.

– Man uttaler i regjeringserklæringen at det skal gis mer til forskning og utdanning. Nå vil det bli en hel del vanskeligere. Det er positivt at det blir gitt flere midler til områder som klima og energi, men så lenge man skal konkurrere om disse midlene, kan vi ikke budsjettere med dette, sier Ottersen.

Han mener både forskere og studenter har grunn til å være skuffet, og ser ikke bort fra at dette vil kunne gå ut over studiekvaliteten.

– Dette er tallenes tale. Vi vil jo gjerne øke studiekvaliteten, men med dette budsjettet får vi en enorm utfordring i forhold til hvordan vi skal klare dette.

Også rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo deler Ottersen skuffelse. Spesielt alvorlig er det at regjeringen i tillegg kommer med reelle kutt i basisbevilgningene sammenlignet med 2009.

– Frie basisbevilgninger er helt nødvendig. De nye studieplassene er ikke fullfinansierte, og samtidig får vi kutt i basisbevilgningen. Jeg er veldig overrasket over at regjeringen ikke følger opp sine egne ambisjoner og griper dette an i større grad, sier Grønmo.

– Tapper midler fra undervisning

Kapitalen i forskningsfondet øker med fem milliarder øremerkede kroner til 77 milliarder. Ifølge Tandberg i StL kan regjeringens satsing på forskning gå ytterligere ut over studiekvaliteten.

– Det er gitt ganske store økninger på øremerkede satsninger, spesielt til forskning. Dette krever store ressurser fra institusjonene utover det som er bevilget. Regjeringen vet at utdanningsinstitusjonene ikke har råd til finansiere dette uten å ta ressurser fra andre områder. Derfor vil dette gå ut over studiekvaliteten, sier Tandberg.

Risikerer store kutt

2600 nye studieplasser opprettes i tillegg til de 3000 som ble opprettet i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2009. I dag får universitetene 60 prosent av finansieringen når studieløpet starter, mens 40 prosent bevilges når studenten avlegger eksamener. Dette gjør at økning i studentmassen fører til økte utgifter for utdanningsinstitusjonene.

– Nye studieplasser krever også at institusjonen følger opp med egenfinansiering. Dette vil også gjøre det vanskeligere, sier Nymoen.

Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner skjønner at studentene er skuffet.

– Alle innen høyere utdanning har all grunn til å være skuffet. Budsjettet innebærer at hvileskjæret i høyere utdanning fortsetter, sier Sanner.

Også Venstre konkluderer med at konsekvensen er fortsatt magre tider for kunnskapssektoren.

– Etter fire år med sulteforing av universiteter og høgskoler, har regjeringen enda ikke oppdaget alvoret, sier Trine Skei Grande, parlamentarisk leder i Venstre.