Selv ikke hjertestarteren til SV er nok

Allerede en uke før regjeringens forslag til statsbudsjett ble presentert, kom første tegn på at studentene nok en gang ville bli de store taperne i nasjonale prioriteringer. En lekkasje viste at internasjonale studenter nå må forberede seg på å betale skolepenger for sin tid i Norge, en sak studentbevegelsen allerede har slått ned flere ganger tidligere. I ettertid ser vi fasiten, selv ikke SV kommer til å klare å redde dette for studentene.

«Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar» står det i Hurdalsplattformen. Dette er derfor en skummel dør å åpne. Hvor skal grensen gå når de som styrer landet viser at de ikke bryr seg om premissene de er valgt på? Kanskje skal det nå startes en debatt om hvor rike foreldre du må ha for å kunne utdanne deg til det du vil?

Mens vi er inne på at regjeringen bryter med egen plattform er det vanskelig å ikke nevne studiestøtten. Snaue 2.8 prosent er den økningen regjeringen mener studentene fortjener. Det er ikke en gang nok til å hanskes med prisøkningene i 2022, hvordan skal det da gå når prisene igjen kommer til å øke i 2023?

Lovnaden om økt kjøpekraft til studentene står som et uthulet løfte, og vil fortsette å gjøre det vanskeligere å finne tid til studiene. For oss som bor i Oslo-området vil dette være en ekstra belastning, vi har de høyeste leieprisene i landet som igjen gjør vår situasjon enda mindre konkurransedyktig i forhold til resten av landet.

At det skal være så mye dyrere å bo i Oslo er kanskje ikke så rart, regjeringen ønsker jo å bryte sine egne løfter her også. I sin plattform har de satt som mål å bygge 3000 nye studentboliger hvert eneste år, i sitt budsjett har de lagt opp til knappe halvparten av dette. Og disse boligene vil nok dessverre ikke hjelpe så mye på de høye prisene i byen vår. For støtten som gis til nye boliger har ikke økt noe nevneverdig som igjen vil gjøre fremtidens boliger enda dyrere når byggeprisene kun går oppover.

Fasiten vi nå sitter med er at i en av de største krisene i europeisk historie er det nok en gang studentene som kastes under bussen. SV har lovet å kjempe for økt studiestøtte, men vil de ha nok slagkraft til å kjempe mot det usolidariske maskineriet som sitter med regjeringsmakten?