LEDER: 1,5 G(lem det)

Høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) kaller statsbudsjettet for 2024 et «ambisiøst budsjett for studenter». Sannheten er imidlertid at det ikke var mye å hente, for en KPI-justering av studiestøtten er det minste vi kan forvente. Det er som å juble over at en fyr du er i situationship med sender en god natt-melding. Vi er verdt mer.

De fleste norske organisasjoner, studentparlamenter, velferdsting og andre som kjemper studentenes sak, har år etter år kjempet for høyere studiestøtte. Og den tilsynelatende konsensusen er et mål om en studiestøtte tilsvarende 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). I dag har vi en studiestøtte tilsvarende 1,2 G. Grunnbeløpet blir oppdatert 1. mai hvert år og blir bestemt av Stortinget etter trygdeoppgjøret. Tallet brukes også til mange av NAVs utbetalinger.

 Til ingens store overraskelse, fikk vi ingen økning i studiestøtte i årets statsbudsjett heller. Vi er ikke en veldig sexy målgruppe, og kommer nok til å «tape» i statsbudsjettet mange ganger til. Men kan vi egentlig vinne?

Gjennom å gjemme seg bak en inflasjonsjustert regulering av studiestøtten, som ikke bør være en politisk, men en rutinemessig byråkratisk justering, kan politikerne slå seg på brystet og si at de gjør både det ene og andre for studentene. Men sannheten er at studentpolitikk er så mye mer enn å ivareta kjøpekraften vi har på matbutikken. Det er også ting som sport, helse, tilrettelegging, kultur og fritid. 

Hvert år lager Norsk studentorganisasjon (NSO) et budsjett som viser studenters utgifter sammenlignet med hva de får i studiestøtte. I år har NSO regnet ut at studenter går 6407 kroner i minus hver måned. Økt studiestøtte kan dermed være løsningen på mange av problemene vi har, og selvfølgelig er det studentorganisasjonenes ansvar og plikt overfor grasroten å kjempe for mer - noe annet hadde vært veldig rart. Men vi trenger alle gjennomslag i statsbudsjettet vi kan få.

I år var det eneste punktet i NSOs statsbudsjettprioriteringer å øke studiestøtten til 1,5 G. I fjor hadde de fire punkter. Det ensidige fokuset på studiestøtten kan gjøre studentene til tapere på budsjettfronten. NSO har mye annen god politikk som bør løftes. I lys av Shot-undersøkelsen som viser at én av tre studenter kan ha en psykisk lidelse, kunne de kjørt enda hardere på øremerkede midler til studentenes psykiske helse. Med SV som regjeringspartner, kunne man også kjørt hardt på for eksempel tannhelse og brillestøtte. 

Det er på tide med en liten virkelighetssjekk. Studiestøtten har ikke økt spesielt mye de siste årene. Den historiske økningen vi fikk i statsbudsjettet i fjor, er så godt som spist opp av prisstigningene i samfunnet. Vi har en regjering som elsker å presisere at det er bra at studenter har deltidsjobber, til tross for at mange rapporterer at jobben går utover studiene. Økningen i studiestøtte kommer nok ikke med det første, og frem til den tid må vi kjempe for flere andre seire. Hvis ikke blir vi budsjettapere neste år også. Og året etter det. Og etter det. Og etter det.