Statsbudsjettet for 2023:

Halverer mål om studentboliger

Regjeringen trapper ned byggingen av studentboliger. Studenter får heller ingen reell økning i studiestøtta.

Publisert Sist oppdatert

Statsbudsjettet 2023

  • Et overslag eller forslag for statens inntekter og utgifter det kommende året.
  • Regjeringens legger frem forslaget torsdag klokka 10.

  • Det endelige statsbudsjettet vedtas av Stortinget.

    Kilde: Store norske leksikon og regjeringen.no

Saken oppdateres.

– Vi står i en krevende tid.

Hovedmålet med budsjettet er å få trygghet på prisveksten i samfunnet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). I dag legger han frem forslag til statsbudsjettet for 2023 på vegne av Støre-regjeringen.

Budsjettet er varslet stramt og med kutt for å bremse blant annet inflasjon og den stigende prisveksten i samfunnet.

For studentbevegelsen og Norsk studentorganisasjon (NSO) har det fremste kravet vært økning i studiestøtta. Levekostnadene har økt med både prisvekst, boligutgifter og strømpriser, og studiestøtta har stått stille.

– Studentene får ikke noe mer å rutte med. Vi er på stedet hvil. Hadde man råd til å kjøpe tre kopper kaffe for et år siden har man fortsatt råd til det samme i år, sier NSO-leder Maika Marie Godal Dam.

Dropper økt tilskudd til studentboliger

Regjeringa foreslår ingen økning i tilskudd til studentboliger. De hever derimot den øvre kostnadsrammen for å kunne få tilskudd til å bygge studentboliger til 1 450 000 kroner per hybelenhet. Tilskuddtssatsene blir justerte etter forventet prisvekst.

– Vi tror at vi med det grepet kan få en fart på byggingen av studentboliger. Det er det viktigste vi kan gjøre for å få fart på studentøkonomien, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel (Sp).

I Hurdalsplattformen satte regjeringen som mål å bygge 3000 studentboliger årlig.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp)

Betyr dette at dere kan bekrefte at dere setter et mål om å bygge 1650 studentboliger, og ikke 3000 slik Hurdalsplattformen opprinnelig har sagt?

– Budsjettet nå har et mål om 1650, men vi tar et viktig steg om å faktisk få bygd disse 1650 boligene. Målet er definitivt en videre opptrapping til 3000, sier Hoel.

– Man klarer da altså ikke det målet som Hurdalsplattformen satt per år?

– Nei, og det har rett og slett med at det ikke står på penger. Det står på at det har vært en modell som ikke har gjort det mulig for studentsamskipnaden å bygge billig nok, så det er det grepet vi nå gjør.

Leder i Velferdstinget Marius Torsvoll sier til Universitas frykter boligene nå kan bli dyrere for studenene.

– Det er fordi den nye kostnadsrammen økes uten at tilskuddet holder tritt med økningen. Forslaget kommer til å gjøre det enklere å bygge studentboliger i Oslo, men om det er et godt nok forslag for å få opp dekningsgraden til et tilstrekkelig nivå, gjenstår å se, sier Torsvoll på telefon til Universitas.

– Nå får de bygge mer med tilskudd, men tilskuddet forblir på det samme nivået. Det vil i realiteten vil føre til et økt kostnadspress på fremtidens studenter.

Nye 2023 tall:

  • Tilskudd til 1650 nye studentboliger

  • Øker rammen til 1 450 000 per hybelenhet i hele landet

  • Justert etter forventet prisvekst

  • Byggeprosjektene må holde seg innenfor den prisjusterte kostnadsrammen som gjelder når prosjektet er ferdig, istedenfor året som gjelder = mer fleksibilitet for utbyggerne

2022 tall:

  • Tilskudd til 1650 nye studentboliger

  • Kostnadsramme per hybelenhet i pressområdene: 1 011 900 kroner

  • Kostnadsramme per hybelenhet utenfor: 955 700 kroner

  • Tilskuddssatsene i pressområdene: 382 200 kroner

  • Utenfor pressområdene: 326 200 kroner

Øker ikke støtta

Det foreligger ingen økning i støtta for den generelle studentmassen i forslaget til statsbudsjettet. Regjeringen foreslår likevel å justere støtta etter konsumprisindeksen, altså forventet vekst i varer og tjenester.

– Nå endrer vi metode for å beregne prisvekst for neste studieår. Dette betyr at vi øker basislånet med 3 600 kroner neste år for alle studenter. Det gjør at støtta blir om lag 1500 kroner høyere enn om vi hadde lagt det tidligere anslaget til grunn. Jeg er fornøyd med å bidra til at studentane får noe høyere kjøpekraft, seier Borten Moe i en pressemelding.

Regjeringen forslår:

  • Studiestøtten blir justert hvert år basert på konsumprisindeksen

  • Denne KPI justeringen fører til at utdanningsstøtta øker med 85,3 millioner i 2023

  • Samme justering gjør at basislånet øker med 3600 kroner neste år (1500 kroner høyere enn tidligere)

– Holder ikke mål

Nestleder i NSO Simen Oftedahl er derimot skuffet.

– Det er tross alt bare en prisveksttjustering, og ikke en satsning på økt studiestøtte, sier Oftedahl på telefon til Universitas.

Også NSO-leder Maika Marie Godal Dam reagerer på regjeringens statsbudsjett.

– Studentøkonomien er sårbar fra før av. Vi vet at studentene ikke får endene til å møtes dersom de kun lever på studiestøtten, sier hun til Universitas.

NSO får ikke gjennomslag for deres fremste krav, nemlig å knytte studiestøtta til grunnbeløpet i folketrygden.

– Så lenge studiestøtta ikke blir knytte til grunnbeløpet er det opp til stortinget å prisjustere den hvert år. Det betyr at vi hvert år må kjempe for at studentenes kjøpekraft ikke blir dårligere, fortsetter han.

Dermed viderefører de status hva gjelder studiestøtta.

Statssekretær Hoel forsvarer likevel budsjettet.

– I en økonomisk situasjon, der det har vært behov for å lage et veldig stramt statsbudsjett, greier vi likevel å lage et veldig sterkt budsjett for forskning og høyere utdanning. Faktisk med realvekst for universiteter og høyskoler og stabilitet i forskningsbudsjettet, sier han til Universitas.

Øker bevilgning

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler med 543,1 mill. kroner, inkludert resultatbasert uttelling. 329,2 mill. kroner av disse er opptrapping av midler til studieplasser. Regjeringen foreslår også midler til 40 nye studieplasser i nukleære fag og 30 nye studieplasser i medisin.

Regjeringen foreslår 1 450 mill. kroner til livsvitenskapsbygget og 525 mill. kroner til nytt vikingtidsmuseum, begge ved Universitetet i Oslo, og 259 mill. kroner til Blått bygg ved Nord universitet. Regjeringen foreslår 73 mill. kroner til videre prosjektering av NTNU campussamling.

– Svikter egen sektor

I en pressemelding uttrykker fungerende partileder i MDG Arild Hermstad også bekymring over regjeringens forslag statsbudsjett.

– Det opprører meg at regjeringen velger å la studentene i stikken, sier Hermstad.

Han viser til tallene over studentenes psykiske helse, som jevnt har blitt verre de siste ti årene. Hermstad setter det i sammenheng med studentøkonomien, og beskriver det som en ansvarsfraskrivelse fra regjeringen å ikke se koblingen og ikke øke studiestøtta.

– Borten Moe har nok en gang sviktet sin egen sektor. Studentene har svært stor grunn til å være skuffet over sin egen statsråd også i dag. Det ser ikke ut til at Borten Moe forstår hvilken alvorlig situasjon studentene står i.

Powered by Labrador CMS