Flerkulturelle farmasistudenter sliter med norsk

På tross av at farmasistudiet krever et karaktersnitt på nesten fem, har Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) opplevd så svake norskkunnskaper blant studentene at det går utover læringen. Studiekonsultent ved Farmasøytisk institutt Tom Caspersen ser alvorlig på situasjonen.

– Vi utdanner helsepersonell som skal ut i det norske samfunnet. Derfor må vi være sikre på at visse krav er oppfylt. For en farmasøyt gjelder det ikke bare å være god i realfagene, men også når det kommer til det å kommunisere og uttrykke seg korrekt, sier Caspersen.

Ifølge studiekonsulenten utgjør studentene med flerkulturell bakgrunn hele 63 prosent av studentmassen ved høstens inntak til det femårige masterstudiet i farmasi. Det er en økning på ti prosent i forhold til året før.

Vil kreve 4 i norsk

Farmasøytisk institutt vil nå ha spesifikke karakterkrav i norsk for farmasøyter.

– Vi ser dessverre at studenter som har svak norskkarakter fra videregående kan få det vanskelig når de kommer til oss på universitetet. Vi ønsker derfor et karakterkrav om 4 i norsk, sier Caspersen.

Førsteamanuensis Trond Vidar Hansen som leder emnene «Farmasøytisk kjemi I» og «Farmasøytisk kjemi II» på første semester er enig.

– Det er ingen tvil om at de som opplever problemer med å formulere seg muntlig og skriftlig i norsk også sliter med det faglige. Derfor stiller jeg meg i utgangspunktet positiv til forslaget, sier Hansen.

Å innføre et slikt krav er imidlertid en politisk beslutning som Kunnskapsdepartementet (KD) må godkjenne.

– I den politiske konstellasjonen vi har nå er ikke karakterkrav så populært, men vi ser at et høyere minimumskrav i norsk må til ved farmasiutdanningen, sier Caspersen.

Det kan ta tid.

– UiO kan ikke selv sette slike opptakskrav. Før dette kan vurderes av KD må det spilles inn til oss fra UiO. Vi må da vurdere det videre, men dette er en prosess som tar tid, sier informasjonskonsulent i KD Tom Holen.

Mangler kulturforståelse

Instituttet er også åpne for andre tiltak som kan heve norsknivået.

– Vi kartlegger nå hvilke muligheter som finnes via UiO-systemet. Jeg er sikker på at vi på farmasi ikke er de eneste som møter disse utfordringene. Instituttet vil derfor gjerne være litt i forkant og få til en konstruktiv debatt på hva vi kan gjøre med disse utfordringene, sier Caspersen.

Nirmala Eidsgård er leder for UiOs Mangfold i Fokus i Akademia-prosjekt (MiFA). Hun er klar over at man på Farmasøytisk institutt står ovenfor utfordringer når det kommer til den store andelen flerkulturelle.

– Det å formulere en akademisk tekst er vanskelig. I tillegg er det ved farmasi en del som har manglende forståelse av kulturkoder i samfunnet. Vi anbefaler derfor å kjøre forkurs for studenter som sliter med språk og kultur, sier Eidsgård.

– En slik ordning stiller vi oss positive til. Jeg tror det vil kunne hjelpe mye, sier Caspersen.

En kjent problemstilling ved instituttet er at studenter med lik kulturell bakgrunn ofte søker sammen og ender opp med å gjøre prosjektoppgaver i felleskap.

– Studentene med minoritetsbakgrunn må være imøtekommende og ta kontakt. Det er viktig at dette ikke bare blir opp til instituttet. Om nødvendig bør man gjennomføre en tvungen gruppeinndeling, mener Eidsgård.

– Det er lettere sagt enn gjort, men det lar seg gjennomføre. Det har for eksempel vist seg å fungere godt blant annet ved Høgskolen i Buskerud, sier hun.

– Mange strever

Else-Lydia Toverud er professor og ansvarlig for emnet «Farmasi i samfunnet», som er obligatorisk på første semester.

– Det er helt klart at mange strever med lesing og skriving til eksamen. Svakere norskkunnskaper fører til mer arbeid ved forberedelsene til eksamen, og det kan nok også gå ut over resultatene studentene oppnår, sier Toverud.

– Jeg må ofte gå noen ekstra runder med dem for at de skriftlige oppgavene skal bli bra nok til å bli godkjent. Dette er nok en brems for deres egen læring, sier stipendiat og veileder for de obligatoriske prosjektoppgavene på emnet, Helle Håkonsen.

Tja til norskkrav

Verken farmasistudentene Quang Cu eller Hang Pam føler de har problemer med å gjøre seg forstått muntlig og skriftlig. Samtidig ser de at medstudenter kan ha vanskelig for å formulere akademiske tekster.

– Med tanke på at man kan få jobb i apotek, der dine evner til å kommunisere er viktige, synes jeg det er bra om det stilles et krav til norskkunnskaper for farmasøyter, sier Cu.

– Språk og kommunikasjon er jo veldig viktig ellers også, for eksempel for å komme inn i miljøet på jobben, mener han.

Førsteårsstudent Pam på sin side er mer skeptisk til å sette et absolutt krav om 4 i norsk fra videregående.

– Jeg forstår problemstillingen. Samtidig tror jeg ikke nødvendigvis én karakter på vitnemålet viser hvor god du er til å kommunisere, sier hun.

Quang har et halvt år igjen av sin mastergrad i farmasi. Han kunne godt tenke seg å jobbe på et apotek når han er ferdig utdannet til sommeren.

– Det er mangel på farmasøyter, og det vil nok ikke være noe problem å få jobb. Jeg kunne godt tenke meg å jobbe et par år på apotek, og deretter komme meg over i farmasøytisk industri etter hvert, sier Quang.