Setter gutta i skammekroken
Stine Bredal Oftedal leverte to eksamener fire dager før hun vant håndball-VM i Brasil. Jenter er best i stand til å gjøre flere ting samtidig – også i idrettsverdenen.
Det er næringslivsdager på BI, men det har ikke Stine Bredal Oftedal tid til å være med på.
– Det blir ikke mye tid til ekstraaktiviteter, men det føles godt å være tilbake i studiehverdagen. Det er jo dette som føles normalt, sier hun.
20-åringen hadde likevel en desember måned som var alt annet enn normal. I løpet av fjorårets 31 siste dager vant hun VM med håndballandslaget i Brasil. Deretter spilte hun NM-finaler på både junior- og seniornivå med Stabæk – på samme dag. Bredal Oftedal studerer siviløkonomi på BI ved siden av håndballen, og fikk testet selvdisiplinen underveis i verdensmesterskapet: Fra brasiliansk jord leverte hun to eksamener før kvartfinalen.
«Det er viktig med en god grunnutdanning i tillegg til idretten. Det kommer tross alt et liv etterpå.»
Stine Bredal Oftedal, håndballspiller og student
– Jeg må innrømme at det var krevende. Det var mye program hele tiden, der jeg måtte legge inn eget opplegg ved siden av. Likevel er det viktig med en god grunnutdanning i tillegg til idretten. Det kommer tross alt et liv etterpå, sier hun.
Guttene sliter
Utdanningsdebatten i idretten har rast lenge, der spesielt fotballgutta har en lite flatterende statistikk å vise til. I 2010 ble det kartlagt at 8 av 10 eliteseriespillere mangler utdannelse.
I undersøkelsen «Penger inn – vettet ut?» trekker førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde, Oskar Solenes, frem utøverne i kvinnehåndballen som suverene utdanningsvinnere. 88 prosent har utdannelse eller planlegger å studere, mens under halvparten av herrene i fotballen tenker det samme. Guttene mener dessuten at det er større tiltak å returnere til klasserommet etter videregående.
– Jeg har sett eksempler på toppidrettsgutter som kommer på universitetet for første gang, og opplever at de ikke er verdensmestre. Da er det lett å miste motivasjonen, sier Solenes.
Pengene trekkes også frem som en avgjørende faktor.
– Utøverne får betalt for å spille. Da forventes det ofte at man skal man bruke all energi på idretten, sier han.
Stine Bredal Oftedal skjønner at utøvere lar seg friste av penger.
– Økonomien spiller en rolle, men jeg tror jeg ville valgt utdannelse uansett. Det er tross alt ikke sunt å tenke på idrett absolutt hele tiden, sier hun.
Bare idrett
Bredal Oftedal og håndballjentene får honnør fra herrelandslagets Kristian Kjelling.
– Toppidrettsfolk klarer stort sett ikke å kombinere to så tidskrevende aktiviteter, men jentene er flinkere til å ta utdanning mer seriøst. Samtidig legger miljøet i Norge og Danmark, der mange av de norske proffene spiller klubbhåndball, lettere til rette for studier, sier Kjelling, som selv ikke har rukket å utdanne seg.
Det har heller ikke skihopper Tom Hilde. Etter at han falt stygt under Hoppuka, sa Asker-gutten at han skulle ta seg mer tid til studiene. Det viste seg å bli med tanken.
– Jeg har nesten ikke åpnet boka siden oktober. Utdanningen er faktisk med på å minne meg om hvor fantastisk det er å hoppe på ski. Inntil videre vil jeg nok aldri droppet en trening til fordel for studiene, sier Hilde.
Han studerer webdesign via nettstudier, og har også har vært innom organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer.
Omgivelsene avgjør
Om våre medaljejagende utøvere velger å kombinere idrett og studier, avhenger mye av oppmuntringen fra trenere og støtteapparat.
– Personlig veiledning er viktigst. Her kreves engasjerte ledere og forelesere med forståelse for utøvernes situasjon, sier Oskar Solenes.
