– Spikern i kista for Betong

– Dette høres ut som en effektiv spiker i kista for de store konsertene, sier Simen Herning, tidligere bookingsjef på Betong.

I november i fjor kom det frem at Det Norske Studentersamfund (DNS) lå an til å få et underskudd på rundt 1,5 millioner kroner for 2009. Tidligere formand Thomas Axelsen uttalte da til Universitas at «vi må skjære ned på lønnsutgiftene og ha en strammere linje i forhold til investeringer». Ett av innstrammingstiltakene som nå blir innført er å gi Konsertforeningen Betong et fastsatt beløp på 450 000 kroner å forholde seg til. Tidligere har det ikke eksistert noen slik maksgrense.

Vil forhindre økonomisk krise

– Tidligere har vi søkt om støtte til hvert enkelt prosjekt. Om styret har tent på ideen, har de som regel gitt raust, sier Hanna Breistrand, mangeårig styremedlem, og nå bookingansvarlig for Konsertforeningen Betong.

Beløpet skal porsjonere seg ut over året med rundt 150 000 kroner fordelt på hvert semester, og i tillegg til 150 000 kroner for ekstra store arrangementer. Dette betyr at foreningen først og fremst skal forholde seg til 150 000 kroner, men at de kan bruke av en tilleggspott på 150 000 kroner til å hente inn større artister.

Formand i Studentersamfundet Kristin Wolmer beskriver bevilgningene for konserter i 2010 som et forsøk på å få bedre kontroll over pengebruken i Konsertforeningen på Betong.

– Vi har ikke de samme mulighetene som i fjor. Poenget er å gjøre 2010 mer forutsigbart. Konsertforeningen vil få et større eierskap til hver konsert og vi har nå et tak på hvor mye man kan investere totalt i konserter, sier Wolmer.

Slayer til Betong?

Overskuddet konsertforeningen får fra hver konsert vil kunne investeres i nye konserter. Tapes det penger vil totalpotten på 450 000 minskes, ifølge Wolmer.

– Styret vil gå en ny runde om Konsertforeningen vil satse på større band. Dette innebærer at man vurderer risikoen opp i mot hva man allerede har brukt. Dette er en løsning vi håper og tror vil virke, sier Wolmer.

Ifølge Studentersamfundets økonomiansvarlig Ulrik Fredrik Thyve betyr dette at Konsertforeningen Betong fremdeles har mulighet til å trekke til seg store artister. Vel å merke dersom de klarer å overbevise Studentersamfundet om at konserten ikke vil gå i minus.

– Foreningen kan gjerne booke Slayer og arrangere konserter for 20 millioner i året, så lenge de tjener det inn igjen, sier han.

Simen Herning stiller seg på motsatt side av gjerdet, og hevder studentene kommer til å merke kutt på begge fronter.

– Jeg tror det kommer til å bli mindre konserter både hva titler og antall angår, sier han.

Halvfulle lokaler

4. mars i fjor skrev Universitas at den samlede konsertdriften på Studentersamfundet gikk 750 000 kroner i minus av et totalbeløp på rundt 2,6 millioner i 2008. Konsertforeningen Betong sto ansvarlig for store deler av dette underskuddet, som den største og mest aktive konsertarrangøren på Chateau Neuf. Flere verdenskjente artister ble hentet inn, deriblant alt-country-legendene Lambchop og hiphoperne Grandmaster Flash og GZA, men de ble møtt av halvfulle lokaler da de gikk på scenen.

I artikkelen kom Gaute Haaversen-Westhassel, tidligere aktiv i Studentersamfundet, nå daglig leder for utestedet Blå og festivalsjef i Oslo Live, med en oppfordring til konsertarrangørene.

– Studentersamfundet kan bli flinkere på nett, og plakater må henges opp selv om det er kjedelig. Når man drives av uerfarne studenter, tar det ofte lang tid å nå fram fordi medierelasjonene er svake. Konsertforeningen Betong og DNS gjør utrolig mye bra, men PR-kurs kunne nok vært nyttig, sier Haaversen-Westhassel.

Innrømmer skyld

Simen Herning, som var bookingansvarlig for Betong i 2008, innrømmer at kuttene som nå innføres i stor grad kommer som følge av underskuddet fra året han booket artister.

– Vi skal ikke glorifisere det vi drev med i 2008 da vi gikk med underskudd. Hovedutfordringen var papirarbeidet på dagtid, noe man må ha en person ansatt til å gjøre for å drive en bærekraftig konsertforening. Konsekvensen av 2008-budsjettet var et etterslep av administrativt arbeid som skapte et dårlig rykte blant band og bookingbyråer. Etter et års tid brant de fleste ildsjelene i foreningen ut på grunn av for mye jobb, sier Herning.

Herning sier han fortsatt har troen på oslostudentenes eget konserthus, men legger til at noen er nødt til å forholde seg til opphopningen av papirarbeid.

– Det er per definisjon er et vanskelig lokale å drive. Når man skal være så voldsomt demokratisk blir det fort byråkrati, og når du har byråkrati må du ha noen ansatt for å forholde seg til det. Det hadde ikke Studentersamfundet når jeg jobbet der, og det var mye av grunnen til at det gikk som det gikk. Det manglet en evne til å tenke grunnleggende, sier Herning.