Idrettshøyskolen vil kvitte seg med «blendahvit«-stempel
Mindre enn én prosent har minoritetsbakgrunn.
– Vi har inntrykk av at studenter fra minoritetsmiljøer i større grad velger studier som er profesjonsrettet. Vi har ikke vært flinke nok til å profilere oss og informere om hvilke yrkesmuligheter som venter etter endte studier, sier Vebjørn Johansen, studiesjef ved Norges idrettshøgskole (NIH).
Universitas kunne i fjor melde at NIH var den utdanningsinstitusjonen i landet med [lavest andel minoritetsstudenter](1). Nå har NIH opprettet et studentrekrutteringskorps som skal lokke flerkulturelle studenter, og som skal dra til videregående skoler og reklamere for studietilbudet ved Idrettshøgskolen.
– Vi har spesielt valgt ut videregående skoler på østkanten for å kunne nå ut til flest mulig minoritetsungdom, forteller Johansen.
I 2009 var andelen studenter med ikke- vestlig minoritetsbakgrunn kun 0,9 prosent ved NIH.
Ingen informasjon
Elev ved Sogn Videregående skole Siavash Eslamier en ivrig bokser, men kunne ikke tenke seg å søke på NIH.
– Jeg vet ikke hvorfor det er så få minoriteter ved NIH. Jeg kan ikke så mye om skolen, men det er nok ikke det er noe for meg. Jeg liker den praktiske siden ved sport, og er ikke så interessert i teorien.
Han tror allikevel at en mangel på informasjon kan være grunnen til at mange ikke søker.
– Det er vanskelig å drømme om noe man ikke vet eksisterer.
Siavash Eslami elev ved Sogn Videregående skole
– Det er vanskelig å drømme om noe man ikke vet eksisterer, sier han.
Velger profesjon
Rekrutteringskorpset var et resultat av en workshop som NIH holdt for å finne tiltak for å tiltrekke seg flere studenter med minoritetsbakgrunn til skolen. Leder i Mangfold i Fokus i Akademia (MIFA) Nirmala Eidsgård var en av de som deltok.
– Det er nok mye uklarhet rundt NIH i mange innvandrermiljøer. Mange tror nok at NIH kun er for toppidrettsutøvere eller at det kun er vintersport man driver med ved skolen. Uklarhet rundt hvilken jobb man kan få spiller nok også inn, sier Eidsgård.
Eidsgård er enig med Johansen i at minoritetsungdommer ofte velger profesjonsutdanninger.
– De flinkeste elevene med minoritetsbakgrunn velger ofte profesjonsstudier fordi det gir status og sikkerhet. Men elever som ikke har så høye karakterer at de kommer inn på for eksempel medisin vet ofte lite om andre utdanningsmuligheter, sier Eidsgård.
Født med ski på beina
Eidsgård mener at det er svært viktig at NIH nå drar ut til skoler for å informere om tilbudet ved skolen.
– Men hvordan man informerer er også avgjørende. I NIH sin studiekatalog for 2009 var det referert til de som er født med ski på beina, jeg tror det kan virke ekskluderende, sier hun.
Eidsgård legger til at NIH også bør oppsøke elever i første- og andreklasse ved videregående skoler.
– Elevene må tidlig få vite om jobbmulighetene utdanningen gir, og hvilke opptakskrav som stilles at de kan bli motivert til å arbeide mot å komme inn på ønsket studium
Eslami mener at rekrutteringskorpset er et godt initiativ, men er enig med Eidsgård om at et stort fokus på vinteridrett som langrenn kan virke ekskluderende.
– Hadde jeg sett en brosjyre for NIH med en langrennsløper på forsiden hadde jeg ikke plukket den opp, sier han.