Kodekrangel på Blindern - bekymret for smittevernet

– Jeg la merke til at låsen aldri blir vasket, og det er en unødvendig løsning at man konstant må trykke inn kode, sier samfunnsøkonomistudent Torkel Sinnes (24) til Universitas over telefonen.

Han reagerer på at man må taste inn kode hver gang man skal inn og ut av bygningene på campus ved Universitetet i Oslo (UiO). Da Sinnes ønsket begrunnelse for bruken av inngangskode på Det samfunnsvitenskapelige fakultet endte han opp som kasteball mellom ulike institusjoner.

– Jeg sendte først e-post til Eiendomsavdelingen, som sendte meg videre til vaktalarmen, forteller Sinnes.

Ettersom han ikke fikk svar av vaktalarmen på en stund sendte han igjen e-post direkte, da fikk han beskjed om at vaktalarmen ikke hadde noe med dette å gjøre. Det var først da han opprettet en Si fra-sak at han endelig fikk svar:

– Assisterende fakultetsdirektør svarte at kodelåsen var der grunnet smittevern så de hadde kontroll på hvem som oppholdt seg i bygningene, sier Sinnes.

Han mener at fakultetet ikke har kontroll på hvem som oppholder seg i bygget uansett, da det fort er 10–15 folk som holder døren for hverandre.

– Det er jo absolutt ikke slik at alle markerer seg ved å trykke inn kode hver gang de går inn.

Vil ha vanlig åpningstid

– Er ikke desinfeksjonsmiddelet på innsiden av inngangsdøren tilstrekkelig for å minimere risiko?

– Hvis man tar studentkortet ut av lommeboken for å skanne det, for så å trykke inn koden, tar man fort på kortet igjen når man skal legge det ned i lommeboken. I tillegg tar man også på lommeboken, og da har man ikke kontroll på smitten, svarer Sinnes.

Han synes det er rart at UiO ikke kan begrunne bruken av inngangskode bedre.

– Argumentet med at de skal ha kontroll på hvem som er i bygget og ikke, får jeg ikke til å stemme, for det har de ikke.

– Har du forslag til en bedre løsning?

– Man kan jo gå tilbake til vanlige åpningstider slik det var før, i hvert fall på de tidspunktene det er mest folk på lesesalene. Da vil det være færre folk hver dag som tar på terminalene, sier Sinnes.

Les også: SiO tapte slaget om St. Olavs gate 32 – kjøper vil lage bouti­que­ho­tell

UiO står fast ved ordningen

Johan Løberg Tofte er seksjonssjef for HMS og beredskap ved UiOs Eiendomsavdeling. På spørsmål om hvorfor de ikke kan bytte til en løsning der man kun skanner studentkortet, svarer Tofte at det er grunnet praktiske hensyn knyttet til hvem som har tilgang til hvilke bygg.

– Vi har disse tiltakene for å begrense mobilitet og tilgang til bygg.

Han legger til at det eksisterer vaskerutiner, men utdyper ikke hva vaskerutinene innebærer. Videre understreker Tofte at det kan bli aktuelt med gjenåpning av UiOs dører.

– Vi vurderer situasjonen og har dialog med Oslo kommune om hvilke smitteverntiltak vi skal ha. Det kan derfor bli aktuelt ved mer gjenåpning og gå over til å bare skanne kort. Det er også mulig å ikke bruke fingre, men selve kortet til å trykke på tastene.

– Universitas har fått tilsendt bilder av søppelkasser som blir brukt til å holde dørene åpne på SV-fakultetet. Hva er da poenget med adgangskontroll?

– Jeg kjenner ikke den konkrete episoden med søppelkassene, men det er viktig at alle overholder de gjeldende smittevernreglene, svarer Tofte.

Les også: Curt Rice forlater Oslomet for NMBU: Oslos kanskje wokeste rektor trer av

Adgangsbegrensning viktigst

Gunnveig Grødeland er vaksineforsker og immunolog ved Institutt for klinisk medisin ved UiO. Hun mener hensynet til adgangsbegrensning er viktigere enn den eventuelle overflatesmitten.

– Så lenge man har gode og effektive måter og redusere overflatesmitten på, noe man har. I verste tilfellet, hvis du går gjennom den døren og får masse virus på fingrene, for så å vaske fingrene med såpe før du stikker hånden i munnen, vil du ikke bli smittet, poengterer hun.

– Er det stor risiko for smitte når så mange mennesker må trykke på samme kodelås for inngang?

– Du kan argumentere for begge deler og ha rett egentlig, sier Grødeland.

Hun mener at adgangsbegrensning vil føre til større kontroll på hvem som kommer inn og følgelig redusere graden av potensiell smitte.

– På den annen side vil det at man har knapper som alle skal ta på øke risikoen, men hver enkelt kan redusere den risikoen igjen, ved å enten sprite fingrene før og etter, eller vaske hendene.

– Hva med studentkortene som mange tar på rett etter de har tastet inn koden sin og før de har spritet hendene?

– Nei altså, det er smitte rundt i hele samfunnet, hver gang du går på bussen eller tar på en melkekartong på butikken og lignende så er det jo en potensiell smitterisiko, som du igjen kan fjerne ved å drive håndvask. Det er egentlig akkurat det samme med den dørlåsen, konkluderer Grødeland.

– Tror du det hadde minsket smitterisikoen hvis man kun skannet kortene, og ikke brukte kode?

– Ja, men spørsmålet er i hvilken grad det er teknisk mulig, sier hun.

Les også: Stor nedgang i henven­delser til Student­om­budet under nedstengningen