Må bruke hundrevis av millioner før bygget er klart:
Slik ser det nye studenthuset ut
Etter byggets standard å dømme blir det en stund før «Pilen» er klar til å fylles med studenter.
Slotmaskin. Verksted. Atelier. Spritbar. Forslagene var mange da en gruppe Oslo-studenter fikk se byens nye studenthus, St. Olavs gate 23, for første gang.
Ved første øyekast fremstår ikke bygget, plassert i et tungt trafikkert veikryss på bunnen av Pilestredet, så aller verst. Tretrappen man møter i inngangspartiet, er ikke så rent lite hjemmekoselig. Oppover i etasjene viser det seg likevel hvor mye jobb som gjenstår før det kan minne noe om et levende studenthus.
Den eneste belysningen i bygget kommer fra en provisorisk lysslange. Paneler og ledninger henger fra veggene. I sprekker i den kontor-aktige linoleumen kan man her og der skimte byggets originale tregulv.
– Tomt skall
St. Olavs gate 23 ble kjøpt for 290 millioner tidligere i år, er 120 år gammelt og blir kalt «Pilen». Her har det blant annet vært kirke, punkerbar, dragshows, avholdskafé og fekteklubb. Nå skal det altså bli studenthus.
– For øyeblikket er det bare et tomt skall
Stine Johannessen, styreleder i SiO
Det vil likevel ikke skje før tidligst 2024, sier Stine Johannessen, styreleder i Studentsamskipnaden SiO. Før den tid blir det store oppussingsarbeider. Og store utgifter.
– Det blir dyrt. Bare driften koster rundt 30 millioner i året, før man åpner bygget, og for øyeblikket er det bare et tomt skall. Rehabiliteringen ser vi for oss vil koste mellom 80 og 140 millioner. Men det mener vi det er verdt, sier Johannessen.
Studentbestemt innhold
Universitas ble med på åpen workshop og omvisning i regi av Velferdstinget i Oslo og Akershus i det nye studenthuset. Selv om det er Velferdstingets medlemmer som har ansvaret for utformingen av bygget, er de åpne for innspill fra studentmassen. De fleste studentene Universitas snakker med, svarer relativt nøkternt på hva de ønsker seg mest. Gode lokaler for studentforeninger, et serveringssted og leseplasser er gjengangere.
Andre har mer spesifikke ønsker. Blant dem er Mats Ugland, som studerer produktdesign ved Oslomet.
– Verksted. Det ønsker jeg meg. Et sted hvor man kan komme, låne maskiner og reparere ting og lage ting.
Ved siden av ham står Åse Berg Dybvik, som er kunststudent ved Oslomet. Også hun mener det er viktig at bygget blir et sted som legger til rette for kreativt arbeid.
– Jeg kunne tenkt meg et atelier her. Et felles sted som man kan søle ned, i stedet for å gjøre måtte gjøre det på hybelen.
Maika Marie Godal Dam, leder i Velferdstinget, forteller at det er forslag fra studentene som blir avgjørende når husets innhold skal bestemmes.
– Det er studentene som skal bestemme hva St. Olavs gate 23 skal romme, så skal arkitekter etter hvert hjelpe oss med å virkeliggjøre ønskene.
Inspireres av kontinentet
På spørsmål om Velferdstinget har noen inspirasjonskilder, svarer Godal Dam at de blant annet har sett på populære Studenthuset i København og Samfundet i Trondheim. Selv om St. Olavs gate 23 i likhet med Samfundet er fullt av små rom og snirklete korridorer, kan hun ikke love at det blir hybler til foreningene i det nye studenthuset.
Hun påpeker likevel at de ønsker å la seg inspirere av alt som bygget har rommet tidligere, blant annet dragshowene og punkerbaren, som det fortsatt finnes spor av i kjelleren.
Mot slutten av workshopen er det tid for studentene til å presentere sine ideer for bygget. Nå har mange blitt mer frempå.
Én av de oppmøtte foreslår spritbar med tjueårsgrense, formgivningsrom og helsesykepleier-tjeneste, mens en annen understreker hvor viktig det er at stilen i bygget ikke blir som de kalde kontorlokalene i Bjørvika.
En annen foreslår en halv etasje satt av til Universitas og andre tidsskrifter. Ikke dumt, tenker man da.
Ingen forslag er dårlige, påpeker nestlederen i Velferdstinget, Marius Torsvoll. Han forteller om hvordan de blant annet har sett på muligheten til å bygge takterrasse, og legger ikke skjul på at prosjektet totalt sett vil bli kostbart.
– Dyrt vil det bli uansett, det er ingenting ved det prosjektet her som er billig.
Må rives og årnes
Turen går avslutningsvis til kjelleren. Her ser det kanskje mer ut som en byggeplass enn noe annet sted i huset, og det er gravd store hull i gulvet som har fylt seg med vann. På veggene står det flere steder «rives» og «årnes».
Selv om bygget er fullstendig nedslitt for øyeblikket, ser det ut til at «Pilen» peker oppover, og man øyner et håp om at bygget blir et pulserende hus med tilbud for alle byens studenter, og andre.