Slik kommer du i gang med semesteret

Det er igjen høysesong på Akademika. Kunnskapstørste studenter flommer inn, veier priser og nytteverdi mellom hylleradene, og kommer ut igjen med tunge, røde bærenett som vitner om læringsutbytte, pågangsmot og endring. 

Med en overveldende eksamensperiode friskt i minne er forventningene til et produktivt semester store. Man skal bare skru vekkerklokka en time eller to tilbake, være mer på lesesal enn i kantina, og kanskje starte på obligen noen uker, heller enn dager før fristen. 

Dette semesteret skal ting forandres.

Likevel er det sjeldent alt går etter planen. Heldigvis er det hjelp å få.

Forberedt

På Frederikkeplassen på Blindern møter Universitas tre studenter med nyinnkjøpte pensumbøker til bachelorprogrammet i kunsthistorie. De går hvert sitt kull, og Hedvig Hilde (22) har lengst fartstid på programmet. 

Det viktigste hun gjør når hun forbereder seg til et nytt semester er å få oversikt over vurderingene som venter henne. Hun leser tidligere eksamensoppgaver og går gjennom de obligatoriske aktivitetene hun har i vente.

– På den måten kan jeg være mentalt forberedt på hva som kommer. Et godt tips er å vite hva slags type eksamen du skal ha, for det kan påvirke hvordan du jobber med pensumet, sier Hilde.

Åsta Mersland (24) røper at hun forholder seg selektiv til læringsmidlene, og velger alternative kilder dersom det gitte pensumet ikke lever opp til forventningene.

– Det hender noen bøker er skrevet kronglete og ikke formidler særlig effektivt. Da er det fint å kunne spe på med andre kilder, for eksempel fagartikler, dokumentarer eller podcaster. 

Maria Weum (26) har lagt merke til at det er mange på første året som noterer alt foreleserne sier. Hun har ikke tro på den metoden.

– Du kommer aldri til å lese alle de notatene, og uansett publiseres det som regel presentasjoner som allerede har gjort jobben med å velge ut det viktigste for deg. Fokuser heller på å få med deg sammenhengene. 

Mursteintelefon

Mange studenter opplever at de sliter med å holde konsentrasjonen over lengre perioder. Weum og Mersland har tatt et ukonvensjonelt grep for å komme over det problemet.

De viser frem sine såkalte murstein-telefoner, eller «dumb phones», som de mener har hjulpet dem å holde fokus på lesesalen.

– Jeg har kjøpt tvilling-sim, som gjør at jeg kan ha med meg Nokiaen på skolen, og jeg heller bruke smarttelefonen når jeg har fri, sier Weum.

Mersland legger til at alt som hindrer forstyrrelser hjelper. Selv bruker hun Universitetsbibliotekets stasjonære PCer når hun har skriveøkter. 

De tre studentene understreker at det i utgangspunktet bør være motiverende å begynne det nye skoleåret.

– Man har jo aktivt valgt å studere det man studerer. Hvis motivasjonen virkelig ikke er der, kan det jo hende man bør se seg om etter andre studier, sier Mersland. 

Hun legger likevel til at det er dager hvor studiene ikke virker like forlokkende.

– Da kan det hjelpe å minne seg selv på hvorfor man startet og hva som vekket interessen opprinnelig, for så å se hvorfor det man holder på med er relevant. 

10 minutter her, og 10 minutter der

Vivian Kjelland er forfatteren bak boken «Studer smartere». Hun har strategier for å komme seg gjennom dagene hvor iveren fra semesterstart har tatt slutt. 

– En strategi er å jobbe effektivt i 10 minutter av gangen de dagene du kjenner at motivasjonen svikter, sier Kjelland.

Hun forklarer at selv om det høres lite ut, er det stor sjanse for at man da jobber utover den tiden når man først kommer over terskelen. I tillegg blir flere slike økter i løpet av en dag til mye mer enn ingenting. 

Kjelland er til daglig førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og har arbeidet tett med studenter i en årrekke. Hun understreker at den beste metoden likevel er å gjøre seg uavhengig av motivasjon.

– Dersom du jobber til faste tider, og gjør det du skal enten du har lyst eller ikke, kan du ta fri med god samvittighet resten av dagen, sier Kjelland. 

I tillegg hevder Kjelland at personlige målsetninger er nøkkelen til å både trives og gjøre det godt på studiene. 

– Studier viser at hvis du setter mål, kan det føre til både høyere innsats, større tro på at du kan lykkes, og bedre resultater. Velg mål som gir deg sommerfugler i magen og god energi, oppfordrer hun.

Gjenkalling

Kjelland har i arbeidene med boken undersøkt en rekke ulike studieteknikker, men om hun skal velge én, så anbefaler hun gjenkalling.

– Veldig enkelt forklart, så handler det om at du endrer fokuset fra å innta informasjon i hjernen til å heller hente den ut.

Kjelland forklarer at dette er en lur måte å hjelpe hukommelsesevnen i hjernen. Istedenfor å kun ta inn informasjon gjennom forelesninger eller ved å lese pensum, kan man snu på det og prøve å reprodusere informasjonen du allerede har tatt inn.

– Dette er hjernens egen metode for å lagre noe i langtidshukommelsen, så om du bruker gjenkalling som studieteknikk spiller du virkelig på lag med hjernen din. 

Ifølge Kjelland finnes det mange måter å drive gjenkalling på. Felles for alle disse metodene, er at man må lukke lærebøker og notater, og kun bruke hukommelsen. 

– I starten vil du oppleve at det er mye du ikke husker, men etter hvert som du blir vant til å jobbe på denne måten, vil du huske stadig mer, slår hun fast.

Hun anbefaler å bruke post-it lapper med nøkkelord fra pensum, såkalte minnekort. De kan du plassere et sted du oppholder deg daglig.

– Hvis du for eksempel ligger kjøkkenbordet kan du gjøre deg for vane å trekke minst ett kort hver gang du sitter ved bordet. 

En annen teknikk er å sette av et kvarter etter en leseøkt eller forelesning og notere alt du husker, uten å ha pensumet tilgjengelig. Da oppdager du også hva du ikke har kontroll på. 

Kjelland har merket seg at mange studenter sliter med å løsrive seg fra læreboka og stole på seg selv. 

– Gevinsten hvis du klarer det er stor; Det vil gi deg mye bedre resultater dersom du trener deg på å løse oppgaver kun ved å bruke hodet ditt.

Myk start

Mari Langmyr er klinisk sosionom og jobber i SiO helse med både kursholding og oppfølging av studenter som strever med studiemotivasjonen.

Hun oppfordrer studentene til å fostre gode assosiasjoner til studiehverdagen i starten av semesteret. 

– Gi deg selv en myk start, men kom i gang så tidlig som mulig, sier hun.

Langmyr mener at det er viktig å fokusere på de positive tingene ved at studiene har begynt igjen etter ferien. 

– Tenk på hvordan det føles å lese noe du synes er interessant og diskutere emnet med en venn. Det er mer produktivt enn å enn å tenke på hvor trøtt du er eller størrelsen på oppgaven du har foran deg.

– Mange studenter føler at de ikke evner å konsentrere seg over lengre perioder, og noen skylder på sosiale medier for kort oppmerksomhetsspenn. Har du noen tips til å overkomme det?

– Konsentrasjonen din må og kan trenes opp. Derfor er tipset å starte forsiktig, for så å øke gradvis. Legg opp til mestringsfølelse og ta hyppige pauser, frie for sosiale medier. Det kan være en belønning når dagen er over, heller enn pauseinnhold.