Slik håndterer du hersketeknikker på studiet

I løpet av fadderuken på NTNU hadde de nye studentene på filosofi og religionsvitenskap et «bøllekurs» mot hersketeknikker. 

– Utgangspunktet var at det for to år siden var en del uro i studiemiljøet, spesielt på filosofi, sier instituttleder ved institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU Heine Alexander Holmen til Universitas. Han forteller at kurset skal forberede studentene på at filosofi og andre fag tar opp kontroversielle tema. 

– Er demokrati bra eller dårlig? For eller mot abort? Kurset ville ta for seg hvordan man kan håndtere den type saker selv om man er dypt uenig. Slik kan faglig uenighet bli mer engasjerende og, ikke minst, gøy, påpeker Holmen. 

Han mener noe av uroen kan skyldes at man ikke har lært seg å diskutere ting saklig og faglig enda. Da blander man gjerne inn personangrep, følelser, eller blir engasjert negativt, ifølge Holmen. 

– Dette kan fremstå aggressivt og kan oppleves som ubehagelig eller fiendtlig. Vi snakker gjerne om store eksistensielle spørsmål, som er brennbare, sier han.

Les også: Fire trappetrinn sto i veien for fadderuka

Kjønnsubalanse

Han trekker også frem kjønnsubalanse som en utfordring. 

– Det er også færre kvinnelige studenter enn mannlige på filosofistudiet hos oss. Dette samlet var utgangspunktet for uroen. Dette er også en kjent utfordring fra filosofi-miljøet flere steder i landet, sier Holmen. 

Kurset er også inspirert av politiske ungdomspartier, som har jobbet for å la kvinnelige medlemmer tørre å ta plass, kan instituttlederen fortelle. 

Men hvordan står det til med bøllekulturen på filosofistudier her i Oslo?

Ikke en generell trend

– Jeg tror ikke Blindern er et sted som oppfordrer til hersketeknikker, sier Kristine Heier (21). Hun er student på bachelorprogrammet Filosofi, politikk og økonomi (FPØ). Hun kjenner seg ikke igjen i at det er en ukultur på hennes studie. Heier påpeker at mange av hennes medstudenter er samfunnsengasjerte og har mye kunnskap, noe hun mener fører til at de er tydelige i diskusjoner. 

– De fleste som går på et samfunnsvitenskapelig fakultet er såpass engasjert i politiske og sosiale temaer at de har kunnskapen og ressursene til å snakke for seg selv og snakke tilbake, sier Heier. Hun legger likevel til at det finnes unntak. 

– Det vil jo alltid være mennesker som kommer til å være nedlatende. Og jeg har jo møtt dem på Blindern også. Men det er ikke en generell trend jeg føler har infisert universitetet, sier hun. 

– Er debattkultur noe dere snakker om hos dere?

– Det har vært diskusjoner om det. Det har kommet opp at vi må være forsiktige. Det sier også litt om miljøet. At det er rom for å si fra og si at nå diskuterer vi ikke ting godt nok. Jeg har inntrykk av at når det blir sagt, så blir folk hørt, sier Heier. 

– Tror du det er nyttig med et kurs om debattkultur?

– Ja, fordi et debattklima alltid kan bli bedre. Men samtidig, de aller fleste på Blindern er veldig klare over at jenter og gutter har like mange kloke ting å si.

For Heier er det viktig at et eventuelt kurs holdes nyansert.

– Hvis gutter bare blir fortalt at de er jævlig kjipe, så har det jo ingenting for seg, sier hun.

Les også: UiO-forskers datter fikk avslag fra UDI 

Guttastemning?

Tall fra Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved UiO viser at det er omtrent like mange gutter som jenter som går på bachelor i filosofi, politikk og økonomi. Det nyeste kullet har imidlertid 18 kvinner og 10 menn. 

– På det nye kullet nå, så er det faktisk flere jenter enn gutter. Det opplever jeg som en veldig positiv ting. At det nå kommer flere jenter inn. Det har vært en guttepreget kultur. Uten at jeg føler at den har vært dårlig, forteller Heier. 

– Er det mye mansplaining?

– Det er et godt spørsmål. Det gjør sikkert jeg også, men så får jeg ikke høre det, fordi jeg er jente. Jeg synes det er en generalisering.

Hun forteller at mansplaining skjer, men påpeker at i et miljø med mye engasjement vil det alltid være mange debatter. Heier understreker at hun er meget fornøyd med eget studiemiljø.

Brukes av alle

I boken «Hersketeknikker - nyttige og nådeløse» påpeker Dagsnytt 18 programleder Sigrid Sollund at hersketeknikker ikke bare brukes når noen vil vinne over en politisk motstander, men også i klasserommet, rundt middagsbordet eller på fest. Hennes råd mot hersketeknikker i språket er blant annet å ikke la seg blende av fremmedord.

 «Si rett ut at du ikke skjønner helt hva som blir sagt, og be vedkommende prate vanlig norsk. Husk at mange andre heller ikke forstår», skriver Sollund i boken. 

Et annet råd mot språklige hersketeknikker er å spille uskyldig. 

«Lat som du ikke skjønner at eventuelle forkledde fornærmelser var stygt ment», står det i boken. 

Hun advarer også om å la seg vippe av pinnen av «tvilsomme komplimenter». Hvis noen forsøker å begrense deg gjennom tvilsomme komplimenter, be dem utdype hva de mente med det de sa, skriver Sollund. «Da snur situasjonen, og de må forklare seg», påpeker hun. 

Les også: Studietips for nye studenter

En generell ting i akademia

Instituttleder Heine Alexander Holmen på NTNU tror filosofistudiet er ekstra utsatt for spisse albuer i diskusjoner.

– Jeg tror det er en generell ting for akademia, men i filosofimiljøet er det flest mannlige studenter. Flest menn på studiet skaper fort et minoritetsproblem. Filosofi går tross alt på personlige ting, diskusjonsvilje, og kan ha en mer aggressiv form i faget, sier han.

– Det gjelder også andre fag at man diskuterer på den måten, men det krystalliserer seg nok tydelig i filosofi. Blant annet fordi vi har kritiske studenter som tar opp temaet. 

Han mener dette burde diskuteres også utenfor filosofiske sirkler.

– At det foregår diskusjoner om dette blant filosofer og filosofistudenter er ikke nødvendigvis et dårlig tegn: det burde kanskje gått høyere bølger også i andre fagmiljøer. Det er nemlig mye (mer eller mindre) akademisk bølling som foregår der ute og som vi burde ta tak i, sier Holmen.