– Skolepenger dårlig løsning
En høy studieavgift garanterer ikke at studentene gjennomfører raskere, mener Europeisk Studentunion.
– Det er tvert imot en negativ sammenheng mellom studieavgift og fullførelse, sier Bert Vandenkendelaere, formann i Europeisk Studentunion (ESU).
Følg skolepengedebatten:
Det høye frafallet ved norske universiteter har lenge vært kjent. I 2009 var det bare 27,2 prosent av bachelorstudentene ved universitetene som fullførte på normert tid.
Vandenkendelaere viser til den årlige OECD-rapporten, Education at a Glance, som nettopp har blitt lansert med tall fra utdanningssektoren i OECD-land.
– Vi ser en tendens til at studenter slutter fordi de ikke kan betale avgiften lenger, eller ikke vil begrave seg enda dypere i gjeld. Dette gjelder i større grad studenter fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn, som ikke har rike foreldre i ryggen, sier han.
- [Befri akademia](1)
- [Lik adgang betyr ikke gratis](2)
- [Trenger ikke skolepenger](3)
- [Nei til skolepenger](4)
– For mye gratis i Norge
Mari Mamre, leder av Den konservative studentforening (DKFS) har vært en tydelig stemme på ja-siden i skolepengedebatten i Universitas. Hun har foreslått å heve studieavgiften fra dagens 410 kroner til 10 000 kroner per semester.
Mamre mener at en studieavgift vil motivere norske studenter til å fullføre utdanningen raskere.
– Når inngangsbilletten er så lav, blir det også lettere å slutte. Vi har skyhøye frafallstall i Norge i dag. Når man får alt gratis, mister man evnen til å sette pris på det. Studentene skjønner ikke hvilke ressurser som ligger bak, sier hun.
– Gjelder ikke Norge
– Etter finanskrisen har høyere utdanning stått i faresonen for kutt i flere land, men en innføring av studieavgift som alternativ til offentlige innskudd er en dårlig løsning på problemet, sier Vandenkendelaere.
Mamre viser på side til en rapport utført av NIFU STEP som konkluderer med at norske studenter som tjener mer enn inntektstaket ikke har lavere studieprogresjon enn de som tjener mindre.
– Det er problematisk å overføre konklusjonene fra OECD-rapporten til Norge, fordi både offentlig utdanningsstøtte og gjennomsnittsinntekt er høyere enn i andre OECD-land, sier hun.
