«Når BI kan ta skolepenger, hvorfor kan ikke UiO gjøre det?»
Studenttillitsvalgt Kristian Meisingset kritiseres for å ta til orde for innføring av skolepenger, stikk i strid med Studentparlamentets politikk.
»[Det vil] være positivt med en likebehandling av offentlige og private institusjoner. Når BI kan ta skolepenger, hvorfor kan ikke UiO gjøre det?«, skriver Meisingset i en artikkel i Den Konservative Studentforenings (DKSF) tidsskrift Minerva nummer 04/05. Artikkelen sto i forkortet versjon på trykk i Morgenbladet 16.desember. Meisingset, som i studentpolitikken representerer det borgerlige listesamarbeidet Moderat gruppe, skriver at skolepenger på 20.000 kroner for ett års studium ville gitt Universitetet i Oslo (UiO) 600 millioner kroner i økte inntekter. Dersom universitetene ikke selv finner fram til en kvalitetsheving, bør forslag om skolepenger tas «opp til realistisk diskusjon». Sitatene er hentet fra den opprinnelige versjonen.
– Det ser unektelig ut som om Meisingset tar til orde for en mulig innføring av skolepenger, sier nestleder i Sosialdemokratene, Egil Heinert til Universitas.
– Det ser ut som om han er veldig for skolepenger i artikkelen, samtykker Benjamin E. Jonsrud, leder i Venstrealliansen.
Snikinnføring
Jonsrud påpeker at det ble slått fast i universitets- og høyskoleloven, som ble vedtatt i fjor, at universiteter ikke kan kreve skolepenger.
– Kort tid etter gikk daværende utdanningsminister Kristin Clemet (H) ut og varslet en omkamp for muligheten til å kreve skolepenger. Det overrasker meg ikke om Meisingset støtter dette.
Jonsrud mener å se klare tegn på det han kaller «snikinnføring» av skolepenger ved UiO.
– Det finnes studieprogrammer med avtaler med utenlandske universiteter. Det betales da ett beløp for hele studieløpet, og det er uklart hva som faktisk går til det utenlandske universitetet. Et annet eksempel er den UiO-eide Gründerskolen, som tar skolepenger, sier han.
Andre midler
Meisingset selv presiserer overfor Universitas at han ikke er for skolepenger, og at kvalitetsheving ved UiO bør skje med andre midler. Artikkelens avsnitt om skolepenger er ment som et retorisk poeng, for å få frem at det handler om å heve utdanningskvaliteten.
– Du stiller spørsmålet om hvorfor UiO ikke kan ta skolepenger når BI kan gjøre det?
– Når vi ser hvor mye inntekt vi kunne fått gjennom skolepenger, synliggjør det skolepengenes mulighet til kvalitetsheving, fordi man da kan bruke mer tid og krefter på hver enkelt student.
– Du skriver at skolepenger bør tas opp til realistisk diskusjon dersom universitetene selv ikke finner fram til en kvalitetsheving?
– Manglende skolepenger framsettes som en årsak til ressursmangel ved europeiske universiteter. Det bør man ha i bakhodet. Men man bør forsøke å nå målene med andre midler. Hvis UiO skal ha høy kvalitet kreves det mer ressurser.
Meisingset presiserer at det er veldig viktig at høyere utdanning er like tilgjengelig for alle, og at det er en betydelig fordel for Norge å ha mange høyt utdannede mennesker.
