– Skjønner at de i byene blir sjalu

Regjeringen vil utvide ordningen om sletting av studiegjeld til flere kommuner. I det kommende statsbudsjettet som blir fremlagt 7. oktober vil de kutte utdanningsgjelden med 25 000 kroner i året helt til den er nedbetalt for de som bosetter seg i kommunene med lavest folketall. Dette gjelder 212 kommuner.

Det er pekt på flere grunner til at regjeringen ønsker å få gjennom denne ordningen. Blant annet er det flere unge mennesker som flytter fra disse kommunene, mens de eldre blir igjen. I tillegg ønsker de å utjevne forskjellene mellom de ulike delene av landet og at hele landet skal være med på utviklingen av Norge. 

Ekte bygdefolk

Hanna Elise Schrøder Fredriksen har en master i Screen Cultures fra UiO og studerer for tiden kulturledelse på Oslomet. Hun kommer fra Steigen, en av kommunene som vil bli omfattet av ordningen. Hun hadde ikke hørt om tiltaket før hun ble kontaktet av Universitas, men er positiv til det.

– Jeg tenker at det er positivt både for studenter som får gjelden sin slettet og for lokalsamfunnene som får folk inn i distriktene, sier hun. 

Også Reidar Fugle Nordhaug, som er fra Førde og studerer til å bli lektor i historie og engelsk på UiO, er positiv og roser forslaget.

– Jeg synes det er en fin, klok og smart løsning for å få folk til å flytte til distriktene, sier han.

For Fredriksen endrer ikke denne ordningen noe for henne med tanke på hvor hun vil flytte etter at hun er ferdig med utdanningen sin.

– Med tanke på at jeg holder på med kultur så er det ikke så mange stillinger som er i for eksempel Steigen eller resten av distriktsnorge. Hvis du jobber som for eksempel sykepleier eller lærer er det enklere å få seg jobb der, sier hun. 

Nordhaug hadde i utgangspunktet ønsket å flytte hjem, men han understreker at dette øker sannsynligheten. Han tror det også kan øke sannsynligheten for andre.

– Dette er ikke enkeltfaktoren som bestemmer om noen flytter til distriktet eller ikke, men det kan være tunga på vektskåla for enkelte.

Sett verdien av småsamfunn

Steigen kommune, som er Hanna Elise Schrøder Fredriksen sitt hjemsted, er en av landets minst sentrale kommuner ifølge SSB sin indeks. SSB deler nemlig norske kommuner inn i kategorier fra 1-6, der de mest sentrale kommunene scorer 1 og de minst sentrale kommunene scorer 6. Steigen er i kategori 6. 

Sunnfjord, hjemkommunen til Nordhaug, er i kategori 5. Det er kommunene som ligger i kategori 5 eller 6 som er med i ordningen. Nylig har Fredriksen endret mening om hjemkommunen sin.

– Da jeg var yngre tenkte jeg at jeg aldri skulle flytte tilbake. Det tenkte jeg også frem til ganske nylig. I det siste har jeg sett verdien av småsamfunn og hvor hyggelig det er å bo i. Det er mer samhold. Jeg har ikke lyst til å flytte dit i nærmeste framtid, men når jeg er eldre har jeg lyst til å flytte tilbake, forteller hun. 

Bosatt i minst et år

Både elever med videregående og høyere utdanning vil få utbytte av ordningen. Man må være bosatt og ansatt i en av distriktskommunene i minst ett år. Ordningen, som allerede eksisterer i Finnmark og Nord-Troms, vil også styrkes der. 

I Finnmark og Nord-Troms får man opptil 30 000 kroner i året per dags dato, dette vil økes til 60 000 kroner fra 2026. Regjeringen forventer at tiltaket kommer til å koste i overkant av 1,3 milliarder kroner.

Om kritikken mot at regjeringen skal bruke penger på å subsidiere folk på steder der det allerede er billigere å bo, svarer Reidar Fugle Nordhaug at han skjønner at noen reagerer. 

– Jeg skjønner at de som planlegger å bo i byene kan bli sjalu for at man blir subsidiert for å bo andre steder. Men hvis flere flytter til distriktene blir det mindre press på arbeidsmarkedet og på boligmarkedet i byene, som igjen vil bety mye for de som vil bo der, sier han. 

– Galskap

Kaja Ingdal Hovdenak er leder i Norsk studentorganisasjon. Hun er både fornøyd og misfornøyd med forslaget. 

– Det er bra at regjeringen bruker mer penger på studiestøtta. Likevel er det åpenbart at disse midlene bør gå til alle nåværende studenter, som faktisk studerer her og nå. Dette er distriktspolitikk, ikke utdanningspolitikk, sier hun. 

Hovdenak håper forslaget ikke går utover studiestøtten.

– Det vi trenger er en mer forutsigbar og høyere studiestøtte slik at dagens studenter kan jobbe mindre. I dag jobber vi så mye at det går ut over studie- og livskvaliteten vår. Sånn kan vi ikke akseptere å ha det, sier hun. 

Leder i Unge Høyre, Ola Svenneby, stiller seg negativ til ordningen.

– Dette er regelrett galskap. Regjeringen skal bruke penger på å subsidiere folk der det allerede er billig å bo, sier han til NTB.