Heterofile drar på byens homoklubber, er det ok?

– Noen av de som er heterofile og drar på skeive steder, burde stilt seg spørsmålet om hvorfor de egentlig velger å dra dit.

Det sier Tiril Myhre Skår (24). Universitas møter dem og venninnen Julie Reksten (23) på utestedet Elsker i Oslo sentrum. Tiril, som bruker de/dem-pronomen, er akkurat ferdig med filmstudier ved Universitetet i Stavanger, mens Julie studerer for å bli sosionom ved VID vitenskapelige høgskole.

Les også: “Studentene har blitt arrestert og fått drapstrusler: Den farlige identiteten”

Håper du har plass

Selv om dansegulvet enn så lenge står tomt, dundrer musikken utover fra høyttalerne i taket. Duoen sitter med hver sin solo i hånda. Bordet prydes av homoikonet Cher i helfigur. Det er fredag kveld, og klokken er ikke mer enn halv ni, men av erfaring vet Tiril og Julia at det er lurt å møte opp tidlig for å få plass.

Byens skeive utesteder er populære. De forteller at mange heterofile oppsøker byens skeive utesteder i helgene, og at dette gjør at de få skeive stedene som finnes, ofte er vanskelige å få plass på.

Selv om begge to understreker at de i utgangspunktet mener det er greit at heterofile drar på skeive utesteder, mener de at den heterofile tilstedeværelsen har noen problematiske sider.

– En ting er at de fyller opp de få stedene vi har som er vårt safe-space, hvor vi kan sjekke opp andre og føle oss trygge når vi gjør det. Men så er det også sånn at de fyller opp lokalene slik at skeive står to timer utenfor i kø og ikke kommer inn på de få skeive utestedene i byen.

Safe space

Tiril og Julia forteller at byens skeive miljø er så lite at mange av de som går ut jevnlig, kjenner hverandre med fornavn. De melder at det ikke er veldig mange steder å velge mellom.

Elsker er et av tre steder for skeive som ligger i Rosenkrantz' gate i Oslo sentrum, som av noen kalles “homogata”. Et steinkast unna ligger barene London og César, og disse tre, med noen få unntak, er Oslos utesteder som retter seg spesifikt mot skeive.

Tiril og Julia omtaler flere ganger disse stedene som “safe space”. De mener at dette er trygge steder hvor de kan dra uten frykt for fordommer og sleivete kommentarer, og hvor sannsynligheten for å møte andre skeive er større enn andre steder.

En masteroppgave fra 2019 ("Skeiv i Oslo: en kvalitativ studie av unge skeives opplevelse av Oslos byrom") bidro med et kart over over områdene som respondentene så på som “trygge steder i byrommet”. I tillegg til Grünerløkka, opplevdes Bislett og Rosenkrantz’ gate/«homogata» som positive.

Julia nevner en Amnesty-undersøkelse som viser at hver femte nordmenn synes det er ekkelt å se homofile og lesbiske kysse.

– Det er et behov for å ha trygge rom i byen, sier Julia.

Når både homofile og heterofile drar på de samme, få stedene, mener Tiril og Julia at det tidvis blir litt vel trangt om plassen.

Les også: “Ikke-binært studentliv: – Det er en grense for hvor mye man orker

Homosafari?

Lang kø er likevel bare et tegn på et større problem, mener de. De trekker frem hvordan store gjenger, både gutter og jenter, ser på byens skeive utesteder, og klientellet på de skeive utestedene, som eksotiske.

– Jeg har opplevd før at det står en haug med jenter foran meg i køen som tuller og tøyser og sender snapchater til venner om «nå skal vi på homseklubb». Som skeiv føler man seg litt som et dyr i dyreparken når man hører sånne ting, sier Tiril. De forsetter:

– Disse folkene kunne kanskje spurt seg, drar jeg her fordi det er eksotisk? Eller fordi man er med de skeive vennene sine og vil ha en morsom kveld?

De lurer på om noen gutter kan se på det å sjekke opp en lesbisk jente som en challenge. De har hørt sånne ting som: “Er du lesbisk? Da har du bare ikke møtt den rette mannen”, eller andre som synes det er “digg” å se jenter kysse.

– Selvfølgelig, hvis du er med en skeiv gjeng og du er hetero, så må jo det være helt lov. Men hvis du drar med deg guttegjengen fordi det er fine damer her, så er det problematisk, sier Tiril.

Den onde sirkelen

Hvorfor er byens skeive utesteder så mye oppsøkt av heterofile? Tiril og Julia nevner flere ganger den “onde sirkelen” som en mulig årsak. Med det mener de at heterofile jenter drar på skeive steder fordi de opplever disse stedene som “tryggere”.

– Jeg tror mange jenter drar på skeive utesteder fordi de tenker det er trygt, og at de slipper at gutter tafser på dem og sånt. Men når gutter hører at jenter drar hit, og kommer for å finne dem, sier Tiril.

Både Tiril og Julia mener altså at en viktig grunn til at mange heterofile drar på skeive utesteder, er at de vil føle seg trygge og akseptert, når de drar på byen.

Når James Bond-skuespiller Daniel Craig i et intervju fortalte at han hadde “been going to gay bars for as long as I can remember”, var det trygghet som var hans viktigste argument for det. Noe han også fikk kritikk for. Så kanskje koker det ned til at de som drar på byen, skeive og heterofile, egentlig bare vil oppleve aksept og trygghet når de danser og drikker øl?

– Et argument som jeg vet mange bruker er at de ønsker å dra et sted som er veldig åpent og hvor man kan være seg selv, og den ideen og tanken er veldig fin. Men når vi vet at skeive folk, og spesielt transpersoner, opplever mye hets i Norge, så har man et behov for å ha egne steder. Det er et dilemma, sier Julia.

Hun understreker likevel at legning egentlig er uten betydning, så lenge man oppfører seg bra. Begge to tar selv med seg heterofile venner fra tid til annen.

– I utgangspunktet er jeg helt med på at heterofile kan dra på skeive utesteder, så lenge de gjør det av riktige grunner.

Det har ikke lyktes Universitas å komme i kontakt med de skeive utestedene César og London. Elsker-sjef Jim DeVille ønsket ikke å kommentere saken.

Les også: “Slik står det til med de kjønnsnøytrale toalettene ved UiO”