Sjekk hva rektorene tjener

Skattelistene ble offentliggjort forrige uke, og Universitas har rangert rektorene ved Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus’ (SiO) utdanningsinstitusjoner. Som tidligere år er det rektorene ved de private institusjonene som tjener best.

Alene på toppen troner Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI, med en inntekt i 2012 på drøye 2,6 millioner kroner.

Til sammenligning tjente tidligere statsminister Jens Stoltenberg 1,4 millioner kroner i fjor.

Universitas har ikke lykkes i å få en kommentar fa Colbjørnsen.

Flere privatskoler i toppen

Både Mohsen Zangani, rektor ved Atlantis Medisinske Høgskole, og Westerdals’ rektor Tom Kvisle, ligger i lønnstoppen. De tjente henholdsvis 1 375 000 kr og 1 260 000 kroner i 2012. Zangani presiserer at hele hans inntekt ikke kommer fra rektorgjerningen, men har ellers ingen kommentar.

Kvisle er villig til å si noe mer:

– Jeg synes lønnen er rimelig og naturlig for en kombinert rektor og administrerende direktør, sier han og tilføyer:

– BI-rektoren knuser vel meg. Vi er opptatt av å holde kostnadene nede her på Westerdals. Jeg synes jeg gjør en god jobb, jeg.

Økt lønn til Ottersen

Rektor ved Universitet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen, er det offentliges representant i lønnstoppen. 1 566 000 kroner holder til en andreplass på lønnspallen.

Ottersen er den eneste av de nevnte rektorene som har gått opp i lønn det siste året. Han tjente 150 000 kroner mer i 2012 enn han gjorde i 2011.

I 2012 tjente Ottersen over 300 000 kroner mer enn både daværende rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, og daværende rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes.

Ottersen skriver i en mail til Universitas at han ikke har noen kommentar til sin egen lønn.

Forsker advarer mot skatteliste-fjerning

Den nye regjeringen varslet i sin regjeringserklæring at de vil «sikre at uvedkommende ikke har tilgang til personsensitiv informasjon om inntekt og formue i skattelistene, og gi den enkelte opplysning om hvem som har bedt om innsyn.»

Det kan bety slutten på offentliggjøringen av skattelistene.

Forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), Thor Olav Thoresen, er sterkt kritisk til forslaget. I en kronikk i Aftenposten skriver han at offentlighetens tilgang til skattelistene fører til mindre skattesnylting.

– Staten kan tape penger

Thoresen peker på at vissheten om at naboen kan se hva du tjener, forhindrer enkelte i å jukse. Dersom det er stort sprik mellom inntekt og observert levestandard, som forbruk av biler, båter og hytter, kan en bli mistenkt for å unndra inntekt fra beskatningen.

– Klassiske argumenter mot offentliggjøring er at dette er en invadering av privatsfæren. Noen mener at kriminelle også kan bruke informasjonen. Dette må altså veies opp mot at staten taper inntekter, samtidig som offentlig informasjon om skattesystemet er viktig for den offentlige debatten om dette systemet, sier Thoresen til Universitas.

Lang tradisjon for åpenhet

Norge har lange tradisjoner for åpenhet om skatt. Før måtte man møte opp på det lokale skattekontoret for å få innsyn i skattelistene.

– Informasjonstrykket ble av en annen karakter når listene ble tilgjengelig på Internett i 2001. Fram til 2011 var det nærmest full åpenhet, sier Thoresen.

Han mener forskningen har størst relevans for lønnen til næringsdrivende fordi de rapporterer inn inntektene selv.