I strupen på SiO-monopolet

– Vårrullene er de verste, sier arabiskstudent Eivind Alexander Bergem (26), mens han gaper over en hamburger fra Tank burgerbar, som valget falt på denne dagen.

Han skulle gjerne sett et tilbud fra andre enn Studentsampskipnaden i Oslo (SiO).

– SiO serverer dårlig mat til en billig penge. Dersom private bedrifter etablerer seg, må de holde samme prisnivå, men få opp kvaliteten, sier Bergem.

Tilbud og etterspørsel

Hvis magen rumler på Blindern og Eivind Alexander er lei av burgere, kan han velge mellom SiO-kantina, bakervarer fra SiOs Deiglig, økologiske retter fra SiOs Beatween, wrap fra SiOs Break, eller en finere middag hos SiOs Frida.

En spørreundersøkelse Sentio har gjort for Universitas og Norsk studentorganisasjon, viser at 47 prosent av de spurte i større grad ønsker at private aktører skal få konkurrere med studentsamskipnadene om å tilby studentvelferd (se graf).

I tillegg til kantinedrift står SiO også for all utleie av studentboliger, samt drift av flere treningssentre og Akademika-bokhandlere.

Blå kritikk

Studentene som ønsker seg konkurranse fra private aktører får, ikke overraskende støtte av Blå liste-representant i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Lars Madsen.

Han beskriver konkurransesituasjonen på de ulike campus i byen som «veldig styrt og ledet av SiO».

– Vil Blå liste jobbe for konkurrerende velferdstilbud til studentene i Studentparlamentet?

– Helt klart. Det som er viktigst for min del, er å få mest mulig velferd for hver krone av semesteravgiften. Hvis det betyr at vi må ta en gjennomgang av hvordan vi organiserer ting, er det noe man må diskutere, sier Madsen.

Forsvarer samskipnaden

Styreleder i SiO, Magnus Nystrand, tar på de kritiske brillene da han blir presentert studentenes misnøye.

– Undersøkelsen kan tolkes som et signal på at vi må bli enda bedre på våre tjenester, sier Nystrand.

– Kan man si at SiO i dag har monopol?

– Det spørs hvordan man ser på SiO. Det er flere som tilbyr tjenester innenfor helse, trening og mat, men ikke med samme formål og studenttilpasning som SiO. Det er gitt ved lov at vi skal gi studentvelferd, så må man vurdere hva velferd er, sier Nystrand.

Studentene bidrar til SiOs pengepott gjennom semesteravgiften. Deres ønske er derfor av betydning for velferdstilbudet.

– Vi har forståelse for at studentene etterspør mer konkurranse, sier Nystrand.

Han er riktig nok langt mer skeptisk til å la private aktører finne en løsning på misnøyen.

– Men i dag er det også stor konkurranse rundt våre tilbud og tjenester, både på campus og ellers. Vi tror ikke private aktører vil gi dårlige tilbud, men at deres tilbud vil være mindre studenttilpasset. Derfor mener vi at samskipnaden bør være hovedleverandøren av studentvelferd, sier han.

Nystrand viser til mangfoldet av serveringstilbud rundt eksempelvis Høgskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet.

– Tror du studentene ville blitt mer fornøyd dersom McDonalds etablerte seg på Blindern?

– McDonalds på campus ville i hvert fall ikke bidratt til bedre helse blant studenter. Men så har vi også en burgerbar som konkurrerer godt med McDonalds-prisene. Store kjedebutikker innretter seg ofte på en måte der studentene står langt unna ledelsen, og dermed ikke er i stand til å påvirke, sier han.

Nystrand står på argumentet om at SiO er best i stand til å ta vare på studentenes interesser.

– Jeg er ikke prinsipielt imot private aktører, men til forskjell fra dem, tar ikke SiO ut profitt. Vårt overskudd går tilbake til studentene, sier Nystrand.