Må forskyve hele dagen for klesvasken

– Klesvask er en helt hverdagslig, banal ting. Likevel er det avgjørende for å få hverdagen til å gå rundt. Det handler om velferd. Det sier arkitektstudent og småbarnsfar Sebastian Jørung Øvrebø (26).

Sammen med samboeren Johanna Scheie Orellana (27) og en sønn på tre år, bor de i en familieleilighet på Sogn Studentby. Studentbyen er eid av Studentsamskipnaden SiO og tilbyr blant annet 38 familieleiligheter til studenter med barn.

Fire av disse har egne vaskerom i kjelleren av bygget, som blir hyppig brukt av småbarnsforeldrene. Nå vurderer SiO imidlertid å stenge ned vaskeriene.

1,5 kilometer lengre vaskevei

17. oktober mottok beboerne i fire av byggene, nummer 13, 14, 17 og 19, i Rolf E. Stenserens allé en e-post fra SiO.

Der sto det at de små vaskeriene i familieboligene skulle stenges 1. november. Det er snakk om åtte maskiner fordelt på 32 familier, og to maskiner per bygg. Universitas har sett e-postutvekslingen. Som et alternativ tilbyr SiO to sentrale vaskerier rundt 250 meter unna. Det får Øvrebø til å reagere.

– Man tenker kanskje at 250 meter høres lite ut, men vasking, tørking og henting av klær resulterer i en distanse på 1,5 kilometer. Når man ikke kan la et lite barn være alene i leiligheten, blir det en betydelig avstand, sier han.

Øvrebø sier at han sendte en epost umiddelbart for å finne ut hva som ville skje med vaskeriene, uten å få respons. Han ringte og hørte om det var en permanent løsning, noe den aktuelle kundebehandleren ifølge Øverbø ikke kunne svare på.

Mangelen på svar fra SiO gjorde at paret bestemte seg for å kontakte Velferdstinget, hvor de raskt ble møtt med svar. Etter en ukes tid kom det en e-post fra SiO. Avgjørelsen var tatt. Vaskeriene skulle stenges permanent, grunnet maskinenes dårlige stand og kapasiteten i de to sentraliserte vaskehallene.

SiO foreslo at paret kunne søke om flytting til boligene på Sofienberg eller Kringsjå hvis de ønsket interne vaskemaskiner.

– Det beviser den manglende forståelsen for familiens situasjon. Å flytte er ikke bare å pakke sekken. Vi må søke ny barnehageplass og tilvenne barnet i et nytt sosialt miljø. Det er et absurd forslag, sier Øvrebø.

Hektisk hverdag

Han sitter sammen med samboer Johanna Scheie Orellana (27) når Universitas møter dem i boligen på Sogn. Hun studerer musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole. Sammen har de en gutt på tre år. Med seg har de Henrik Baumann (26), som studerer klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo.

Han bor også i Rolf E. Stenersens allé med samboeren og en gutt på to år – et steinkast unna boligen til Scheie Orellana og Øvrebø. I den lille leiligheten til paret ligger det leker på gulvet, og dagens oppvask står på kjøkkenbenken.

Studenthverdagen med småbarn preges av et stramt tidsbudsjett når man må forholde seg til både skole, jobb og unger. En eventuell fjerning av vaskemaskiner, i en allerede presset studenttilværelse med lesing av pensum og henting i barnehagen, ville ifølge dem blitt dråpen som får begeret til å renne over.

– Det er dyrt å leve for tiden, og det blir ikke akkurat lettere for studenter når det blir tøffere i samfunnet. Vasking er et minimalt tilbud til en allerede presset samfunnsgruppe, sier Scheie Orellana.

Sviktende kommunikasjon

Trioen reagerer ikke bare på forslaget om å stenge ned vaskeriene. De skulle også sett at SiO kommuniserte bedre med beboerne, og etterlyser mer forutsigbarhet og bedre begrunnelser for avgjørelsen.

– Vi mottok en e-post fra SiOs kundeservice rundt 17. oktober, og man har ikke mulighet til å respondere direkte til den ansvarlige kundebehandleren. Vi fikk plutselig beskjed om at de små vaskeriene i boligene skulle stenge om to uker, fortsetter Øvrebø.

– Man skriver noe til SiO og får svar på halvparten av spørsmålene man stiller, skyter Baumann inn. De bestemte seg for å henge opp plakater med QR-koder til en underskriftskampanjene på dørene til familieboligene.

Kampanjen har foreløpig blitt signert av 120 personer, og flere av disse bor på Sogn studentby. Studentene er tydelige på at det ble gjort i solidaritet med resten av beboerne, spesielt de enslige.

Etter tilbakemeldinger fra beboerne har SiO bestemt seg for å utsette stengingen av vaskeriene på ubestemt tid, og ønsker å ta en ny vurdering. Studentsamskipnaden skriver i e-posten at de vil komme tilbake med mer informasjon på et senere tidspunkt.

Studentene synes det er krevende å ikke vite hva som kommer til å skje i fremtiden, men er glade for at de valgte å protestere.

– Vi måtte slippe alt vi hadde i hendene og mobilisere. Alternativet ville vært at vi ikke ropte så høyt vi kunne. Da hadde vaskeriene blitt stengt i løpet av kort tid, forteller Øvrebø.

Må balansere unge og klesvask

Bleieslutt, gulp, sand og jord er ikke ukjente begreper for foreldrene, og tre klesvasker i uka er helt normalt. Baumann forteller at ødelagte maskiner i bygget han bor i har gitt en forsmak på hva som kan møte barnefamiliene i området om vaskeriene skulle bli stengt.

– Snø og is kommer til å by på problemer. Det er heller ikke spesielt lett å slå på klesvask med den ene hånden samtidig som man har guttungen i den andre. Det virker som om avgjørelsen er basert på et økonomisk regnestykke, uten å tenke så mye på menneskene det går ut over, sier han. Flere av boligene benyttes av enslige foreldre, og mange er avhengige av kveldsjobbing for å få ting til å gå rundt.

– Alt går jo, og når man er forelder får man det til fordi man må, sier Scheie Orellana. Likevel fortviler hun over kvelder hvor hun er alene med barnet, og ikke kan ta klesvasken.

– Da må man forskyve hele dagen for å få til en forbanna klesvask. Det er stress å løpe opp og ned når man kommer hjem med skitne klær. Man må gå hele veien dit, før eller etter middag en gang, med en sliten treåring. Det er helt uaktuelt for meg.

– Det har sin sjarm å leve som på 60-tallet, men ikke uten vaskemaskin, sier hun lurt.

SiO vil ta en ny vurdering

Gunn Kirsti Løkka er boligdirektør i SiO. Hun sier at Sogn Studentby har to store fellesvaskerier bestående av maskiner med bedre kvalitet, som gir mindre risiko for lekkasjer og skader. Det er disse vaskeriene hun nå foreslår at beboerne i familieleilighetene kan benytte.

Hun har likevel forståelse for at det kan være krevende for studenter med små barn å måtte gå til andre bygg. Løkka ønsker ikke å svare på hva som blir den endelige avgjørelsen.

– Vi kommer til å se på saken på nytt, sier hun på telefon til Universitas. På spørsmål om hvorfor det er problematisk å eventuelt erstatte de gamle maskinene i vaskeriene, sier hun at det handler om driften av vaskeriene i familieboligene. Hun begrunner det med at maskinene krever service, og at det å ha et vaskeri er en kostnad i seg selv.

– Så det er et spørsmål om økonomi?

– Økonomi er en del av totalvurderingen, sier Løkka. Boligdirektøren ønsker ikke å kommentere hva som er det sentrale i totalvurderingen, men forteller at tilbakemeldingene fra beboerne har gjort at de foreløpig velger å la vaskeriene være åpne.

Hun vil heller ikke uttale seg om at en SiO-representant foreslo at paret kunne flytte til Kringsjå eller Sofienberg, men synes det er dumt at studentene er kritiske til kommunikasjonen med SiO.

– Det er beklagelig hvis de opplever kommunikasjonen som dårlig. Vi tar gjerne innspill på hvordan vi kan forbedre dialogen, og ønsker at de skal trives hos oss. Derfor gjør vi en ny vurdering nå, fortsetter hun.

– Har du en beskjed til familiene på Sogn?

– Ja, det må jeg jo ha. La meg tenke. Som sagt ønsker vi at de skal trives hos oss, og de må gjerne henvende seg til meg hvis de har innspill. Jeg skjønner at det er vanskelig å være alene med barn og måtte gå til andre bygg, avslutter hun.