Kronisk syk student kan bli kastet ut av SiO

En kveld i september tikker det inn en e-post fra Studentsamskipnaden SiO i innboksen til «Selma». Dagen før søkte hun om å få forlenget botid i studentboligen. E-postens budskap er enkelt: Hun har fått avslag på søknaden.

Selma mener at det må ha skjedd en feil. Hun har en kronisk sykdom, noe som har ført til forsinkelser i studieløpet. Om noen måneder når hun SiOs maksgrense på fem års botid, men er enda ikke ferdig med graden sin. Ifølge SiOs tildelingsreglement har hun imidlertid rett på særskilt behandling, og potensielt forlenget botid, fordi hun kan dokumentere at forsinkelsen er helserelatert.

Selma er ikke hennes egentlige navn. Hun ønsker å være anonym fordi hun er i en pågående klageprosess på avslaget om forlenget botid.

På videolink fra leiligheten hun nå ligger an til måtte flytte ut av, beskriver hun sjokket ved å likevel få avslag på søknaden. Hun er sliten, så hun ligger i sengen med kameraet avslått mens hun forteller.

— Saken min har ikke blitt sett på av en saksbehandler, det er tydelig. Det virker som om søknaden har blitt automatisk avslått uten at de faktiske forholdene har blitt tatt hensyn til.

Når Selma snakker med Universitas om problemene hun har opplevd i møte med SiO, er det for å sette lys på et system hun mener diskriminerer dem som har aller mest behov for en sikker boplass.

Les også: Jussbuss og Jurk trues med kuttstøtte av kommunen: Jurist­for­bundet ber poli­ti­kerne snu

Langvarig problem

Ifølge Selma er mangelfull forståelse i SiOs saksbehandling et gjennomgående problem. I studentboligene til SiO får hver leietaker bare utdelt ett nøkkelkort. Med kun ett nøkkelkort er hun selv nødt til å låse inn assistentene sine, noe hun ikke alltid har kapasitet til. Dermed gjør det at hun bare får et nøkkelkort til leiligheten at hun ikke får tilgang på alle de kommunale helsetjenestene hun har rett på.

— Jeg har ikke evne til å hente eller slippe folk inn hoveddøra. SiO vet allerede at jeg har en funksjonsnedsettelse som fører til lav gangfunksjon, for det informerte jeg om da jeg søkte boligen jeg bor i nå. At de ikke kan gjøre et unntak fra regelen forstår jeg meg virkelig ikke på.

Selma opplever at kundebehandlingen og boligservicen forverres hver gang hun påpeker feil eller mangler ved bosituasjonen til SiO.

For Selma er det viktig å sørge for at rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse ivaretas. Nå er hun imidlertid redd for at engasjementet skal gå utover andre i samme situasjon som henne.

— Jeg har en venn som har akkurat samme problemet som meg, men ikke vært frisk nok til å oppsøke lege for å dokumentere sykdom.

Jobben til SiO vil bli betydelig enklere om hun flytter ut, mener Selma.

— Det er ikke bare for meg det står noe på spill. Om jeg flytter ut blir jo også SiO kvitt et problem.

Les også: Skyhøge straumprisar: –⁠ Du skal vere, i mangel av betre ord, ei hore i straum­mark­naden

Brudd på kontrakten

For å være sikker på at hun fikk saken sin vurdert på riktig grunnlag, sendte derfor Selma en e-post til SiO før hun søkte om forlengelse av kontrakten. Universitas har sett korrespondansen. I e-posten spør hun om hun trenger å oversende noen dokumenter i forbindelse med søknaden. Skulle det være behov for dokumentasjon, skal hun få beskjed om det etter at søknaden er behandlet, opplyser en kundebehandler.

Selma godtar svaret. Ettersom hun ble syk mens hun var leietaker hos SiO, har hun allerede kontaktet dem og forsynt dem med det hun omtaler som «en haug av legeerklæringer» om behovet for tilrettelegging og hjelpemidler i boligen. Hun går ut i fra at SiOs saksbehandlere har tilgang på informasjonen de trenger for å fatte et vedtak.

— SiO tar ikke hensyn til de særskilte forholdene som er til stede i min situasjon. Det er ekstra skuffende når jeg selv har tilbudt å sende dem informasjonen de trenger for å treffe en rettferdig beslutning.

Motvillig pågangsmot

Ifølge Selma vil helsen hennes settes i fare om hun må flytte ut av studentboligen sin. Ikke bare vil en eventuell flytteprosess være fysisk anstrengende, men bostedsadressen påvirker helsetilbudet og hvilke saksbehandlere hun får av kommunen. Det har allerede tatt lang tid å få plass hos kvalifisert helsepersonell, og om hun må flytte til en annen bydel risikerer hun å måtte starte hele prosessen på nytt.

— SiO forstår ikke omfanget av funksjonsnedsettelsen min, det har de aldri gjort — selv med alle helseopplysningene de etterhvert har opparbeidet seg om meg. Hadde de faktisk skjønt alvorlighetsgraden, hadde de ikke tvunget meg ut på denne måten.

Likevel er ikke Selma overrasket over situasjonen.

— En del av hverdagen min er å få avslag på diverse helserelaterte søknader. Da må man lære å stå opp for seg selv, ettersom ingen andre gjør det.

SiO svarer

Universitas har presentert SiO med kritikken Selma retter mot dem. I en e-post svarer boligdirektør Gunn Kirsti Løkka følgende om hvordan saksbehandlingen fungerer:

«Tildelinger i SiO boliger bestemmes etter «Reglement for tildeling av studentboliger i Studentsamskipnaden SiO». Når studenten sender inn dokumentasjonen blir dette behandlet av administrasjonen i SiO Bolig, for å vurdere om tildelingsreglementet åpner opp for en forlengelse av botiden i de konkrete sakene».

Videre opplyser hun om at studenter som er misfornøyde med utfallet av saken sin kan anke til SiOs ankeutvalg for studentboliger. Utvalget består etter Universitas erfaring av tre studenter fra SiOs hovedstyre og to studenter oppnevnt av Velferdstinget. SiO er saksbehandlingsorganet.

Selma har sågar sendt en klage på vedtaket. Hverken i e-posten fra Løkka eller i kommunikasjonen mellom Selma og SiO opplyses det noe tidsperspektiv på når klagen vil bli ferdig behandlet. Løkka skriver imidlertid at hun har sympati med Selmas situasjon:

«Det er leit å høre at studenten i denne saken opplever at vi ikke lytter. Jeg vil forsikre henne om at klagesaken vil bli grundig vurdert. SiO tilbyr nøkkelkort til assistenter når beboer har behov for det, og jeg vil også oppfordre henne til å ta kontakt for å få ordnet dette».

For Selma vil det bety nok en runde i SiO-byråkratiet.

— Jeg er glad for at jeg er ressurssterk, men lei meg over grunnen til at jeg må være det, sier hun.

Les også: Nedgangstider for studentpubane: –⁠ Dei nye studentane veit ikkje at me finst