PST frykter lekkasje til Iran

– Vi vet at atombombens far fra Pakistan tok utdannelsen sin i Nederland. Ville man vært komfortabel om man fikk vite at en fremtidig person i atomprogrammet i Iran hadde tatt utdannelsen sin i Norge? spør Jørn Prestrudstuen, seksjonsleder i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Han frykter iranske studenter kan bruke kunnskapen de tilegner seg ved universiteter og høgskoler til å lage masseødeleggelsesvåpen når de drar tilbake til Iran.

Prestrudstuen har mye på hjertet. Han har allerede snakket i en time om hvordan Norge ikke har kontroll på hvem vi utdanner her i landet. Han og PST mener Norge har behov for et system som godkjenner iranske studenter – og studenter fra andre «risikoland» – før de kommer til Norge.

– I dag er det tilfeldig når vi går inn og handler overfor en student fra et risikoland som vi er mistenksomme overfor. Vi verken ønsker eller evner å overvåke studenter, og vi er i dag avhengige av rapporter og lignende. Når vi ikke har et filter, eller et kontrollsystem i forhold til eksport av kunnskap, er vi spesielt sårbare, sier Presterudstuen.

Frykter kunnskap- en misbrukes

– Norge er langt fremme på visse typer teknologi, og dette kan være svært attraktivt for å produsere masseødeleggelsesvåpen. Er det greit om det står «made in Norway» på en komponent som brukes til et masseødeleggelsesvåpen? spør Prestrudstuen.

Årsaken til at iranske studenter er spesielt i søkelyset skyldes FN-resolusjonen om Iran. Her pålegges Norge og resten av medlemsnasjonene «å være årvåkne og forhindre at iranere får opplæring og trening på områder som vil kunne ha betydning for Teherans omstridte atomprogram.»

Ved at Norge ikke har god nok kontroll, mener PST at Norge bryter disse resolusjonene.

– Teoretisk gjør vi det, ja. Norge må ikke være noe utenomland som fremstår som åpent. Det er uheldig at det kommer inn studenter i Norge som blir nektet i andre land, sier Prestrudstuen.

– Nordmenn er godtroende

PST mener at universitetene ikke er godt nok klar over faren for at kan utdanne personer som vil bruke utdanningen til å lage masseødeleggelsesvåpen.

– Utdanningsinstitusjonene undervurderer hva kunnskapen som formidles, kan brukes til. Studenter får tilgang til et eksklusivt fagmiljø, opplæring i dyrt utstyr og tilgang til høyteknologisk data, sier Prestrudstuen.

– Når vi spør institusjonene om de er klar over at en type teknologi og forskning kan brukes til masseødeleggelsesvåpen, så svarer de gjerne: «Nei, det er vi ikke». Kanskje er det fordi man er for fokusert på sitt eget fagområde, og at man bruker teknologien til noe positivt, sier Presterudstuen.

– Er man naive?

– Ja, man kan kanskje si at man er litt naive. Vi er kanskje litt godtroende her i Norge. Vi tror det beste om alle til det motsatte er bevist.

PST etterlyser derfor en debatt om spredning av potensiell farlig kunnskap ved universitetene og høgskolene i Norge.

– I hvilken grad diskuteres akademisk ansvar sammenlignet med akademisk frihet? I hvilken grad diskuterer man hva de ulike studiene, som også kan være relevante innenfor produksjonen av masseødeleggelsesvåpen produserer av kunnskap? Eller er dette et ikke-tema? spør kommunikasjonsansvarlig Trond Hugubakken.

Presterudstuen presiserer at de ikke er ute etter å ta iranske studenter, og at et filtreringssystem kun vil føre til at «det er noen få studenter fra risikoland som ikke skal få tilgang til noen få studier.» Han mener også at et slikt filter vil føre til mindre stigmatisering for iranske studenter som kommer til landet, da de allerede vil være klarert i systemet.

– Vil styrke sanksjoner mot Iran

På tross av at PST etterlyser debatt er de klare på at man ikke kan pålegge institusjonene å ha kontroll over de iranske studentene. Dette er i følge PST et politisk ansvar, og da med utenriksdepartementet (UD) som det overordnede departementet.

UD ønsket imdlertid ikke å intervjues om saken. Kommunikasjonsrådgiver Marte Kopstad skriver følgende i e-post til Universitas:

«Dette er spørsmål som nå drøftes mellom berørte myndigheter (Justisdepartementet, PST og Utenriksdepartementet) og vi finner det derfor ikke riktig å kommentere før dette arbeidet er ferdig.»

«Generelt er det viktig å opprettholde det internasjonale presset mot Irans atomprogram, herunder hindre eksport av kunnskap som kan brukes til spredning av masseødeleggelsesvåpen. Norge vedtok nylig å gjennomføre styrkede sanksjoner mot Iran på linje med de sanksjoner EU har vedtatt.»