Falske alarmer koster dyrt

Brannalarmen gikk 90 ganger ved Universitetet i Oslo (UiO) i fjor, men ingen av gangene var det brann. Hver gang brannvesenet rykker ut koster det UiO 3320 kroner.

– Det er klart at dette belaster økonomien, sier senioringeniør for brannvern ved UiO, Arvid Thorstensen.

Men det Thorstensen likevel frykter mest, er at studentene skal miste tilliten til brannalarmen.

– Konsekvensen kan jo bli at studentene ikke gidder å gå ut når brannalarmen går, sier han, men påpeker at Teknisk avdeling (TA) er veldig strenge på dette området.

– Alle skal ut av bygningene enten det er eksamen eller et viktig universitetsmøte.

Støv og matlaging

Antallet uønskede utrykninger er redusert de siste årene. Likevel utløses fortsatt rundt to falske alarmer i uken. De fleste av disse går som følge av byggearbeid som forårsaker mye støv. Også damp fra matlaging har skylden for mange av utrykningene.

– Brannsikkerheten er mye større nå enn tidligere. Før måtte det mye varme til for at alarmen skulle utløses. Nå har vi teknologi som varsler røyk mye raskere, men ulempen er jo at det blir flere uønskede utrykninger, sier Thorstensen.

Og med det kastes også mye penger ut av vinduet. TA står riktignok ikke for alle utgiftene. Om alarmutløsningen skyldes uaktsomhet fra spesielle enheter eller personer, blir avgiften videresendt til dem. Dermed slipper UiO unna med rundt 200 000 kroner i året i kostnader, istedet for 300 000.

Sikkerheten viktigst

TA har satt som mål at antall brannutrykninger skal halveres i løpet av 2007. Først og fremst vil de sørge for å legge bedre til rette ved byggearbeider. I tillegg er det aktuelt å benytte seg av brannalarmer med en såkalt forsinkelse, hvor lokale kontaktpersoner ringes opp, før brannvesenet rykker ut.

– Men dette vil jo kunne gå på bekostning av sikkerheten. Derfor må vi vurdere nøye om kostnadene ved uønskede utrykninger er så store at det er verdt å satse på en slik løsning. Det viktigste er jo tross alt å opprettholde en høy sikkerhet.

Thorstensen sier at en halvering av utrykningene naturlig vil spare TA og UiO for utgifter, men at det ikke er verdt å spare kronene, om det går merkbart ut over sikkerheten.

Rektor ved UiO, Geir Ellingsrud, ønsker ikke å kommentere saken fordi han mener dette er TAs område.

– Jeg visste ikke engang at vi brukte så mye penger på uønskede brannalarmer, det høres ut som det er mye penger, men kan hende er det nødvendig for å opprettholde en god sikkerhet, sier han.

– Ikke bortkastet

Studentparlamentets leder Lina Johanne Strand, mener pengene UiO bruker på utrykning ikke er bortkastet.

– Det er klart 200 000 kroner er en god slump penger, men dette gjelder tross alt sikkerheten ved universitetet, og da er det verdt det. Man kan ikke spekulere i slike ting når det er snakk om trygghet. Det er viktig at man er streng med hensyn til brannsikkerhet, sier hun.

– Burde det vært vanskeligere å utløse alarmene?

– Alarmene må jo utløses ved røyk. Jeg synes det er galt om man på bakgrunn av kostbare utrykninger skulle gjort alarmene vanskeligere å utløse. Man burde heller følge opp de enkelte fakultetene, og rydde opp hvis det viser seg at det er noe som går igjen.

– Vi har hatt mange utrykninger til studentboligene på grunn av glemte pizzaer i ovnen, sier Ragnar Kvennodd, avdelingssjef ved kommunikasjonsavdelingen til Oslo brann- og redningsetat.

Han mener det står dårlig til med fokuset på brannsikkerhet hos studenter, og peker på at det er en del falske alarmer, uten å kunne frembringe noen eksakte tall før Universitas gikk i trykken.

– Det er sant at det er mange unødige utrykninger, men det er ikke plagsomt mye, mener Kvennodd.

Han understreker at både Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og Universitetet i Oslo (UiO) er seriøse aktører med fokus på brannsikkerhet.

– Rundt 100 utrykninger årlig er ikke så mye tatt i betraktning av hvor stort areal og hvor mange mennesker SiO og UiO har ansvar for, hevder han.

Kvennodd tror heller ikke det er så mye SiO og UiO kan gjøre for å få ned antallet utrykninger, og mener det først og fremst er studentene som kan skjerpe seg.

– Bør studentene få bedre informasjon om brannsikkerhet?

– Mer informasjon trengs, men jeg tviler på at det ville hatt noen effekt. Fokuset hos studenter er stort sett helt andre steder enn på brannvernet, svarer Kvennodd.

Direktør i Studentboligene, Tom Olstad, påpeker at de jobber kontinuerlig med brannsikkerheten. Uten å ha statistikken for 2006 foreliggende, er også hans inntrykk at det er en del unødige utrykninger.

– Glemte pizzaer og tørrkoking av annen mat er ikke noe ukjent fenomen akkurat, sier Olstad.