Den forsvunne millionen

Denne kommentaren ble først publisert i desember

Det var en gang en kjekk og blond amerikaner. Han gikk i lyseblå skjorter, mørkeblå dresser og brune sko. På dagtid var han høyskolerektor og fartet rundt med sin brede amerikanske aksent. Han løp 40 etasjer med trapper hver dag. Skrivebordet hans var konstant hevet til stående stilling.

Rektoren var imidlertid ikke helt fornøyd. Han hadde en drøm om å gjøre høyskolen til et universitet, koste hva det koste vil. Folk fnyste av ham, lo av de spisse skinnskoene og ba ham om å [bli ved sin lest](6). Hva skal lille Oslo med to universiteter? Og hvem tror han egentlig at han er?

Høyskolen er svært nære universitetsstatus: Sjekk det gliset!

Amerikaneren stod i det, sendte inn søknaden og krysset fingrene. Det var bare ett problem. Hva skulle universitetet hans hete?

Etter utallige interne krangler og rådyre konsulenttimer har den ambisiøse høyskolen [endelig landet på et universitetsnavn](12) – styret vedtok navnet med 6 mot 5 stemmer – dersom de en gang skulle få ønsket sitt oppfylt. Ironien er derfor stor da valget til slutt falt på rektor Curt Rices eget forslag og favoritt: OsloMet – Storbyuniversitetet (Oslo Metropolitan University på engelsk). Det kunne de nemlig fått for en slikk og ingenting.

Nøyaktig hvor vanskelig kan det være å bestemme seg for et navn? Ganske tøft for en kunnskapsinstitusjon som Høgskolen i Oslo og Akershus, har det vist seg. De siste to årene har høyskolen gjennomgått en mildt sagt omfattende prosess. Prisen? 920.000 kroner.

Og hvor har pengene tatt veien? Jo, de har gått til internasjonale navneanalyser, fokusgrupper og «workshops». Alt håndtert av dresskledde konsulenter med vitnemål fra Handelshøyskolen BI.

HiOA har brukt én million kroner på å velge navn – dette har pengene gått til

Selvfølgelig er det smart å tenke seg litt om før man bestemmer det nye navnet på en så stor institusjon som høyskolen er. Man er redd for å tabbe seg ut. Like selvfølgelig bør det være at man må sette grensen ett sted, og den bør komme lenge før milliongrensen er nådd.

Det er ingen tvil om at uenigheten på høyskolen har vært stor. Når prisen er så høy, er det derfor vanskelig å konkludere med noe annet enn at ledelsen har forsøkt å kjøpe seg god samvittighet på studentenes og skattebetalernes regning. Dersom det blir klager i etterkant på valget, kan de alltids peke på at de hadde en «lang og grundig prosess». Ja, den har til og med vært «robust». Dersom noen er misfornøyde, kan ledelsen peke på konsulentene i Burson Marsteller. «Vi har leid inn proffene», kan de si.

Disse navnene stod det om: Slik beskriver høyskolen selv de tre navnefinalistene

For kritikk må ledelsen forvente at kommer. Det er i det hele tatt fascinerende hvor dårlig mottatt forslaget er blitt. Kritikken har haglet fra høyskoleansatte selv, fra alle kanter av sektoren og til og med noen utenfor.

Selv medlemmene i høyskolestyret er svært skeptiske til navnet. En ringerunde Khrono gjorde, viste at nesten samtlige er i tvil om OsloMet er et godt navn.

Språkrådet har bedt Rice revurdere valget, UiO-professor Kristian Gundersen har kalt forslaget tåpelig, mens HiOA-professor Ragnar Audunson kaller det «språklig håpløst og innholdsmessig tomt». Høyskolen Kristiania-rektor Trond Blindheim mener navnet OsloMet er patetisk og konstruert. Mange vil trolig være enig i det.

Curt Rice: Advarte studenter mot å komme til Norge

Det gjør det betimelig å sette spørsmålstegn ved den vanvittige pengebruken, en pris som kommer i tillegg til all den interne timeføringen. Det er ikke akkurat mangel på mer verdige formål å bruke én million offentlige kroner til, og det gjør heller ikke saken bedre at de nå ender opp med å velge rektorens eget forslag. Hva fikk høyskolen egentlig ut av alle pengene?

Eventyret er ikke over ennå. Det gjenstår å se om den blåøyde amerikaneren får drømmen sin oppfylt og Oslo får sitt andre universitet. Det gjenstår også å se om Kunnskapsdepartementet, som til syvende og sist bestemmer navnet, lar seg overbevise til å gå med på et så anglifisert navn som OsloMet tross alt er.

Fikk du med deg? Sykepleierstudenter besvimte i undervisningen

Les flere kommentarer:

Hudfletter UiO-rektorens svar i rasismesaken: Hva er det du tenker på, Svein Stølen?

Gjør hele karaktersystemet ubrukelig: Alle toppkarakterene her i landet er neppe et resultat av en generasjon fremragende studenter

En oppskrift på vilkårlighet: Dette er den stygge hemmeligheten til dagens sensurordning