$iOs nyttige idioter

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) har et edelt mål: å gjøre alle studenters hverdag bedre. Men noe er pill råttent i SiO-ledelsen. Forrige uke avslørte Universitas at [13,2 millioner av semesteravgiften fra 2016 havnet i SiOs egenkapital.](2) Velferdstinget (VT), som passer på SiOs pengebruk for studentene, har verken godkjent eller blitt informert om dette.

Forrige høst var det trykket stemning på Velferdstingets tildelingsmøte. Hvert år deles det ut penger til blant annet Radio Nova, Det Norske Studentersamfund, Oslostudentens Idrettsklubb, Juss-Buss og Universitas. Ingen av søkerne fikk full pott, selv om mange av dem er svært presset økonomisk. Den angivelige grunnen var enkel: det var rett og slett ikke nok penger, selv om semesteravgiften var økt og SiO Bolig, Trening og Helse går så det suser.

VT-leder Aleksander Gjøsæter fortalte da at de hadde fått sterke signaler fra SiO om å [ikke søke om mer penger,](3) og de fryktet at kuttene vil bli dramatiske dersom de søkte om mer. I salen satt fem mennesker som kunne rettet opp dette inntrykket: studentrepresentantene fra SiO hovedstyre, inkludert nåværende styreleder, og Oslos kanskje mektigste student, Gabrielle Legrand Gjerdset. Hun informerte aldri om at SiO hadde et titalls ekstra millioner å rutte med – og fint kunne tilby søkerne full pott, et beløp på til sammen 1.175.000 kroner.

Et halvt år senere er Gjerdset åpenbart fornøyd med avgjørelsen. Gjerdsets ambisjon er at de 13 millionene skal brukes til egenkapital for å finansiere lån til studentboliger. Velferdstinget er uenige: «Vi mener at semesteravgiften i så stor grad som mulig bør komme dagens studenter til gode», sa Gjøsæter da han fikk høre om SiOs egenkapitalkupp. Ikke bare bør SiO og Gjerdset lytte til Gjøsæter, de er nødt til å høre på Velferdstinget. I stedet bedrar de studentene for viktig informasjon og penger som kunne styrket dagens studenttilbud.

Studentboliger er først og fremst et gode for de som selv bor i en – noe som gjelder et mindretall av studentene. Gjerdsets boliglån vil kun komme fremtidige studenter til gode. Uansett hvor mange ganger du roper «bolig, bolig, bolig» er det ikke til å komme fra at annen studentvelferd er like viktig. Velferdstingets søkere som studentmedier, idrettsklubber og Juss-Buss er organisasjoner som bidrar til et bedre, sosialt og variert studentliv.

Man kunne løst dette veldig enkelt. Velferdstinget kunne søkt om bare litt over én million mer. Da kunne de gitt alle søkerne det de ba om, i stedet for å avvise organisasjoner som sårt trenger støtte. Med litt høyere søkersum ville SiO likevel sittet igjen med litt over 12 millioner som kunne gått rett i egenkapitalkassa. Alle ville vært fornøyde.

SiOs arroganse overfor studentene og Velferdstinget er mildt sagt provoserende. Men nesten like ille er det at Velferdstinget stadig ikke tar hintet. «Studentenes supermann», [som VT-leder Gjøsæter kaller dem,](1) er gang på gang Studentsamskipnadens nyttige idioter. Og det er lite hjelp å få fra Gjerdset – som fremstår kjøpt og betalt av SiO. Er det dette semesteravgiften min går til?

Likevel finnes det håp. Velferdstinget gjorde et godt valg da de tidligere i år reverserte vedtaket om SiO-boliger på studentidrettens fotballbane. OSI-leder Marlene Persson sa hun håpte at det var starten på et velferdsting som kan være studentenes stemme mot SiO, ikke omvendt. Hun har helt rett: Velferdstingets lojalitet skal ligge hos studentene, ikke hos pengesekken SiO. Studentene har bruk for en vaktbikkje, ikke en lapdog.