Rødt kort til Velferdstinget

Striden mellom Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI) og Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) fortoner seg som en moderne David og Goliat-fortelling. På tross av at OSI er en av Norges største idrettsklubber lever de på konkurrenten SiO Athleticas nåde. Studentidretten får både økonomiske midler og låner anlegg av SiO. Nå har konflikten tilspisset seg fordi samskipnaden vil bygge studentboliger på fotballbanen idrettsklubben benytter.

Bakgrunn: - Hvorfor lar Velferdstinget dette skje?

Men når SiO kjører sklitakling på OSI, kommer likevel ikke studentenes lagkamerat Velferdstinget (VT) dem til unnsetning. For man skulle vel tro VT og OSI spilte på samme lag? Mon det. At Velferdstinget er mer lojale til pengesekken SiO enn til studentidretten er kanskje likevel ikke så underlig. Veien fra å sitte i Velferdstinget til å sitte i SiOs hovedstyre er kort, og et VT-verv anses fort som en jobbsøknad til SiO. Du biter ikke hånden som mater deg.

Selv omtaler VT-leder Aleksander Gjøsæter Velferdstinget for [studentenes supermann.](2) Det er ingen tvil om at Velferdstingets formål er edelt: 17 millioner i semesteravgifter skal fordeles tilbake til studentene, deriblant OSI. «Supermannen» Gjøsæter kritiserer OSI for ikke å ha vært tidlige nok på ballen og kjempet hardere for bane fremfor boliger. Han glemmer to ting: VT skal representere alle Oslo og Akershus’ studenter og det finnes folk som har mer lyst til å spille fotball enn å drive med studentpolitikk. Når Velferdstinget velger boliger fremfor bane svikter de studentidretten. Det blir rødt kort og inndratt supermann-kappe.

Velferdstinget skal sikre studentenes velferds- og treningstilbud, og det er lett å vise til SiO Athleticas treningsentre. Men samskipnaden tilbyr helt andre aktiviteter enn idrettsklubben. SiO stiller med Oslos billigste treningssentre for studenter, mens for OSI er det lagsport som gjelder. Det gjør dem til et viktig supplement i studenttilbudet.

Leserbrev: Velferdstinget brekker ryggen på studentvelferden

Da organisasjonene skulle reforhandle samarbeidskontrakten i 2014 nektet SiO å gå med på OSIs krav om konkurranseforbud. I ettertid har idrettsklubben fått mindre halltid til idretter som dans, tennis og svømming, fordi samskipnadens konkurrerende tilbud skal bruke lokalene. Er det til det beste for studentene? Mens årsmedlemsskap i OSI dans koster 430 kroner, må du ut med 850 for bare åtte dansetimer hos samskipnaden. Ikke bare er SiOs tilbud dyrere, det er også bedre reklamert for. Ikke så rart når et profesjonelt treningssenter går til strid mot en frivillig drevet studentidrettsklubb.

For VT er boligprioriteringen lett når tusenvis av studenter står i kø hos SiO hvert eneste år. Likevel er det ikke bare boligmangel Oslo kan skilte med, hovedstaden er også landets dårligste på kunstgress. I 2014 var det 4188 folk per fotballbane i Oslo og 9470 per flerbrukshall.

Når SiO så sier at Oslo kommune må fikse bane til OSI er det en ansvarsfraskrivelse. Det er kjent at studentidretten stiller sist i køen hos kommunen, langt bak barn og unge. OSI står mellom bane hos SiO eller å leie dyre baner året rundt og øke prisene for medlemmene.

De beste tingene skapes sammen. Studentforeningene er viktige fordi de samler studenter for å dyrke felles interesser, uansett om det er å diskutere film, plante tomater eller spille fotball. Videre er hver femte student ofte eller hele tiden ensomme. Studentpsykolog Kitty Byngs beste tips mot ensomheten: «Meld deg inn i en forening, organisasjon eller idrett. I Norge er organiserte aktiviteter et mekka for å finne venner». Det er sunt å gå på treningssenter, men det er få som finner samhold i dusjen på Domus Athletica.

Jeg ble aldri valgt først i gymmen. Vi er mange som har holdt innbytterbenken varm og kanskje synes medlemmene av Velferdstinget også at det er litt for mye sport på TV. Likevel skal de jobbe for alle studentene – inkludert studentidretten, selv om Gjøsæter og resten av VT kanskje også var de som ble valgt sist i gymmen.