Fusk, fornuft og følelser

Forrige uke var Høyesterett enstemmige: Universitetet i Bergen hadde all rett til å annullere eksamen og utestenge jusstudenten Martin Seglen Baadshaug i ett semester. Årsaken? Han glemte igjen noen ark med stikkord før bokkontrollen på eksamen i forvaltningsrett. Det svir.

Les mer om juksedommen: Felt i Høyesterett

Baadshaug fortalte at han aldri hadde ment å jukse. Arkene var en forglemmelse, og han fikk heller ikke brukt de til faktisk å jukse. Det føles strengt å felle ham for noe slikt.

Baadshaug tok også saken helt til topps. Han startet i klagenemnden, og de ga han ikke medhold. Han gikk til Bergen tingrett, og heller ikke her ble han hørt. Baadshaug anket, og Gulating lagmannsrett dømte i hans favør. Universitetet i Bergen stod på sitt, og anket til Høyesterett – som dømte i siste instans. Du kommer faktisk ikke lenger, med mindre det er snakk om et menneskerettighetsbrudd.

Høyesterett ga jusstudenten rett i en ting: De trodde ikke at Baadshaug hadde ment å jukse. Likevel tapte han saken. Historien kan virke irrelevant for din studiehverdag, men den har reist et prinsipielt spørsmål relevant også for deg: Må «fusk» i Universitets- og høyskolelovens forstand, innebære en uredelig opptreden? Må man ha ment å jukse, for å felles for fusk?

Svaret ble i Høyesterett nei. Lagmannsretten tolket og anvendte lovens ordlyd feil. Det holder ifølge Høyesterett å ha opptrådt «grovt uaktsomt». Og det gjorde Baadshaug idet han glemte de ulovlige notatarkene igjen til bokkontrollen. Førstvoterende uttaler: «Den eneste oppgaven (han) hadde, var å påse at de hjelpemidlene som han framla, var i samsvar med regelverket.» Og et brudd på regelverket, skal ifølge Høyesterett anses som alvorlig. Som så mange dommer i erstatningsretten viser, er en uaktsom opptreden fullt ut ansvarsbetingende, selv om man ikke har ment det.

Dersom Baadshaug opptrådte grovt uaktsomt, kan han umulig være alene om det. Eksamensperioden kan være tung og stressende. Ved éndags-eksamen skal et helt semesters arbeid vurderes ut fra fire til seks timers jobbing. En student har mye å tenke på. En bekjent av undertegnede ble nesten påkjørt på vei hjem fra lesesalen noen dager før eksamen – hun fulgte overhodet ikke med på trafikken, hun tenkte jo på eksamen! Slik føler nok mange det: Mye er uviktig, eksamen er dødsviktig. Kan ikke alle studenter sies å være uaktsomme i eksamensperioden?

Det må likevel settes en grense for uaktsomhet ved eksamen. Resultatet av denne dommen må være korrekt. Av hensyn til fremtidige juksesaker, gjelder det å holde fast ved prinsippet utformet i lovens ordlyd: En student som skal avlegge eksamen, skal gjøre det korrekt og ordentlig. Studenter har visse oppgaver og plikter. Er du grovt uaktsom i eksamenssituasjonen, kan du bli tatt for fusk. Selv om du ikke mente det. For hva ville ellers blitt resultatet? Skal enhver student som blir felt for fusk, hevde at det ikke var intensjonelt, for så å slippe sanksjoner? Selvsagt ikke. Sanksjonene har en viktig funksjon. Dels skal de bøte for den uaktsomme opptredenen, dels fungere preventivt.

Les også: Gutter jukser klart mest

Selv en enkel forglemmelse som Baadshaugs, fører til fusk. Det kan skje deg også, selv om du aldri mente det. For idet du avviker fra hvordan enhver annen normalt aktsom student oppfører seg; ja, da er du uaktsom. Det kan igjen føre til annullering og utestengelse, som saken illustrerer.

Det føles kanskje strengt, men det er aldri så riktig.