Sextrakassering på Kunsthøgskolen

Læringsmiljøutvalget forsøkte å hindre oppmerksomhet rundt tallene ved å unngå nevne dem.

– Det er trist at dette finner sted på skolen, og det er noe vi vil jobbe videre med, sier Pernille Gjærder Olsen, student ved Kunstfag på Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og leder for Læringsmiljøutvalget (LMU).

Tallene kommer frem i en studentundersøkelse som ble gjennomført ved KHiO tidligere i år.

I undersøkelsen har totalt 187 personer svart på påstanden: «Jeg har opplevd at andre har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet». 23 av disse svarte ja, hvilket utgjør 12,3 prosent av respondentene.

I tillegg har to personer svart at de selv har blitt utsatt for seksuell trakassering, mens én har opplevd et seksuelt overgrep. Seksuelle overgrep defineres i undersøkelsen som «blotting, beføling, ufrivillig samleie med mer».

– Vi har gått gjennom undersøkelsen, og man må sammenligne prosenten med hvor mange som har svart. Når semesteret begynner igjen kommer vi til å gå inn i undersøkelsen og kartlegge hvor problemene ligger, opplyser Gjærder Olsen.

Ønsker ikke oppmerksomhet

Tallene for seksuell trakassering ved skolen er utelatt fra oversikten over hvilke strakstiltak skolen bør sette i gang som resultat av undersøkelsen. Gjærder Olsen begrunner det med at slike undersøkelser lett kan mistolkes.

– Det ble en enighet om å utelate tallene. Vi så ikke på det som så dramatisk, og føler vi har kontroll på situasjonen. Vi kan gjøre noe med problemet uten å få så mye oppmerksomhet rundt det, forteller hun.

Cecilie Broch Knudsen, rektor ved KHiO, tror imidlertid forklaringen ligger i det lave studenttallet.

– Skolen har lave studenttall, og det er mange andre utfordringer som knytter seg til arbeidsmiljø for studentene som skal diskuteres, sier rektoren.

Mye vulgært språk

I samme undersøkelse kommer det også frem at 50 prosent av studentene ved Balletthøgskolen kjenner noen som har blitt utsatt for seksuell trakassering. Gjærder Olsen tror det kan skyldes at det er mye vulgært språk ved skolen.

– Det kan være at noen kommer med en bemerkning som enkelte oppfatter som del av en akseptert kommunikasjon, men som andre vil se på som drøyt, sier hun.

Gjærder Olsen opplever at det vulgære språket er akseptert ved enkelte av skolens institusjoner, men tror ballett- og teaterstudentene føler det som mer krenkende.

– De er ofte yngre, og spesielt i dansefagene handler det mye om kropp. De vil kanskje lettere ta seg nær av en kommentar enn jeg, som går i arbeidsbukser og singlet hele dagen, tror Gjærder Olsen.

Mikael Rønne, studentutvalgsleder for scenekunstavdelingene og jazzdansstudent, tror tallene har sammenheng med undervisningsformen ved skolen.

– KHiO er ikke nødvendigvis utsatt for mer seksuell trakassering enn andre skoler, men små klassegrupper og tett lærerbasert undervisning gjør at slike situasjoner – som forhåpentligvis er misforståelser – har lettere for å oppstå enn i en forelesningssal på Blindern med hundre studenter, tror Rønne.

– Oppsiktsvekkende høyt

Rektor Broch Knudsen hevder at seksuell trakassering er et tema som er veldig godt kjent for alle som jobber innen kunstfeltet.

– Vi har en utdanning hvor nettopp berøring og fysisk kontakt er en del av praksisen, og vi arbeider innenfor et felt som ofte kan utfordre grenser, sier Broch Knudsen.

– Men vi har selvsagt et mål om at tallet skal være null.

Rektoren synes statistikken for Balletthøgskolen er oppsikstvekkende høy, men hevder at KHiO har flere rutiner for hvordan de kan forhindre seksuell trakassering.

– Vi har etiske retningslinjer, varslingsrutiner og samtaler med studentene om hva som kan oppleves som krenkende, og om grensesetting rundt fysisk bevegelse. Ofte trekker vi også inn ekspertiser utenfra, for eksempel fra Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), sier Broch Knudsen.

Hun kjenner ikke til problemet med vulgært språk, og kan heller ikke svare på hvilke tiltak KHiO vil sette inn for å motvirke trenden.

– Jeg vet at vi følger dette opp, men hvilke tiltak som er avtalt for de enkelte avdelingene kan jeg ikke svare på, sier hun.

Ifølge Gjærder Olsen mangler LMU et eget kontor ved KHiO som studenter kan oppsøke, og lederen ønsker i tiden fremover å få opprettet en egen helsestasjon ved skolen.

– Ved helsestasjonen på UiO kan man oppsøke leger og psykologer. Vi har også veiledere og studieledere man kan snakke med. Men vi ønsker å få en egen helsestasjon ved KHiO, selv om jeg tror det kan være vanskelig å få til, sier hun.