UiO-studentene blant klagetaperne
Sjansen for å klage seg fra stryk- til ståkarakter er dobbelt så stor ved Høgskolen i Oslo og Akershus som ved Universitetet i Oslo. Leder av Studentparlamentet ved UiO, Stian Skaalbones, mener situasjonen er uholdbar.
Publisert
Sist oppdatert
En fersk undersøkelse i regi av Universitets- og høgskolerådet viser at dagens to mulige klageordninger gir svært ulike resultater for landets studenter. Ordningen som praktiseres ved Universitetet i Oslo (UiO) gir dårligere sjanser for å klage seg til en bedre karakter.
– Jeg tror at tallene overrasker mange. Det er betydelige forskjeller i resultatene til de to ordningene, sier Egil Gabrielsen, som har ledet undersøkelsen.
Store forskjeller
Med utgangspunkt i dagens lovverk finnes det to mulige klagevarianter som landets høyskoler og universiteter kan ta i bruk.
Den ene blir i undersøkelsen kalt «gammel ordning». Her får klagesensoren vite karakteren, navnet på den første sensoren, og eventuelt studentens begrunnelse for å klage. Det er denne ordningen som praktiseres ved UiO.
Den andre ordningen går under navnet «ny ordning», og innebærer at klagesensoren kun forholder seg til eksamensbesvarelsen. Denne løsningen kalles også blind omsensur.
Sjansene for å få endret karakteren er svært ulik.
Totalt sett er sjansene for å klage seg til bedre karakter større ved blind omsensur.
– De to ordningene innebærer både ulemper og fordeler for studentene. Sjansene for å gå opp i karakter øker betrakelig med den nye ordningen, samtidig som risikoen for å settes ned også øker. Men sammenlignet med den gamle ordningen er sjansene for å få bedre karakter større enn den økte risikoen for å settes ned, sier Gabrielsen.
– Uholdbart
Studentparlamentslederen ved UiO, Stian Skaalbones, er sterkt kritisk til dagens ordning ved UiO. Han vil innføre blind omsensur.
«Dagens ordning er uholdbar.»
Stian Skaalbones, Studentparlamentsleder UiO
– Dagens ordning er uholdbar. Den er vel så mye en vurdering av den første sensorens arbeid som det er av selve oppgaven til studenten, sier Skaalbones, som er overbevist om at klagesensoren lar seg påvirke av karaktersettingen til den første sensoren.
Han reagerer på de store forskjellene som avdekkes i undersøkelsen.
– Dette er oppsiktsvekkende tall som understreker viktigheten av å kvalitetssikre klageordningen, sier Skaalbones, som har oppskriften klar:
– Vi ønsker en tilleggsordning der den blinde omsensuren utføres av to sensorer. Hvis disse to er uenige om den nye karakteren, må de sammen drøfte seg til den nye karakteren.
Skaalbones forteller at dette blir en av kampsakene i tiden fremover.
UiO vil ikke svare
Studiedirektøren ved Universitetet i Oslo, Monica Bakken, ønsker ikke å kommentere verken undersøkelsen eller de to klageordningene.
– Jeg vil på nåværende tidspunkt ikke gå inn i en diskusjon for og imot de to ordningene, sier Bakken.
Hun peker på at undersøkelsen kommer til å bli gjennomgått i en artikkel i fagbladet Uniped i siste halvdel av september.
Inntil da kommer ikke UiO til å foreta seg noe.
– Det er naturlig at vi tar en ny diskusjon om hvilken ordning for klagesensur man skal følge, og det vil skje i løpet av høsten, sier Bakken.
Dagens ordning ved universitetet ble vedtatt i 2007, ifølge Bakken. Før dette stod fakultetene fritt til å velge hvilken ordning de ville bruke. Argumentet om at studentenes begrunnelse skulle følge klagen, i tillegg til at de fleste fakultetene brukte dagens ordning, var utslagsgivende.
– De fleste fakultetene hadde på det tidspunktet dagens ordning, og det var også et tungtveiende administrativt argument for å videreføre ordningen, gitt at Kunnskapsdepartementet likestilte de to ordningene juridisk, sier Bakken.
