Sensur falt dagen før konteeksamen: – Et stort problem

Atle Mørk Akselsen er student på Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO). I april leverte han sin siste eksamen i bachelorløpet, med forventet sensur tre uker senere.

Slik ble det ikke.

I første omgang fikk studentene beskjed om at sensuren ble utsatt én uke, som følge av påske og røde dager. Dermed ville sensuren falle 21. april, omtrent én uke før konteeksamen. 21. april kom likevel beskjeden om at sensurfristen var utsatt ytterligere én uke – denne gangen grunnet sykdom.

Til tross for utsatt sensurfrist, ble datoen for konteeksamen stående. Dersom noen strøk på ordinær eksamen, ville de altså få én dag å forberede seg på.

Les også: SiO tapte slaget om St. Olavs gate 32 – Nå legger de inn bud på St. Olavs gate 23

– Problematisk

Akselsen mener situasjonen er uheldig, og forteller at studentene blir satt i en svært vanskelig situasjon.

– Det er først og fremst problematisk fordi mange av studentene jobber. Vi bor i Oslo, og kan ikke leve av studiestøtten alene. Derfor prioriterer mange jobb etter fullført eksamen, i håp om at ting skal gå rundt, sier han.

Han mener studentene burde fått minst én uke til å forberede seg på en eventuell konteeksamen.

– Man trenger gjerne litt tid til å omstille og omstrukturere seg. Dersom studentene plutselig er nødt til å sette av tre fulle dager til konteeksamen, trenger de jo tid til å planlegge dette, sier han.

— Flere har som sagt arbeid og andre viktige steder de skulle vært. Det kan påvirke studentene ganske drastisk dersom fakultetet ikke klarer å levere det de skal.

Akselsen er redd de utsatte fristene kan få en rekke negative konsekvenser for studentene, og forklarer videre hvordan han tror faktorer som dårlig tid kan ha spilt en vesentlig rolle for sensurens utfall.

– Jeg er redd sensuren blir annerledes. Kanskje sensorene kjenner på et tidspress, og lar stresset påvirke karakteren de gir studenten. Jeg er nemlig bekymret for at sensorene føler de ikke kan eller burde, stryke studentene som følge av den utsatte sensurfristen.

Dersom det er tilfellet, mener Akselsen de blir frarøvet noe av retten til å gjennomføre konteeksamen. Dette kan igjen få konsekvenser for flere studenter, ettersom en dårlig ståkarakter kan påvirke mulighetene til å søke seg videre på master.

Hvis studentene ønsker å forbedre karakteren sin vil det ta lenger tid, siden de blir nødt til å vente til neste gang det blir arrangert ordinær eksamen i emnet.

Les også: Jørgen Hammer Skogan er ny leder for Student­par­la­mentet ved UiO

En lei tendens

Dette er ikke Akselsens første møte med utsatte sensurfrister. Han forteller om en studietid der både han og medstudentene har irritert seg over sene sensurer.

– Nå har jeg vært student ved UiO i tre år, og dette skjer hele tiden. Bakgrunnen for utsettelsen er alltid den samme – de skylder på sykdom.

– Jeg har snakket med andre på studiet også, og det er et stort problem. Derfor burde de kanskje gjøre noe annerledes, for nå funker det åpenbart ikke.

– Svekkes tilliten til UiO når de ikke klarer å levere sensur i tide?

– Ja, for det handler om gjensidig respekt. Vi får beskjed om at studiene skal være vår førsteprioritet. Derfor bør de også prioritere på en måte som gjør at frister kan opprettholdes.

UiO: Det beste alternativet

I en e-post til Universitas skriver Ona Bø Wie, instituttleder for spesialpedagogikk, at instituttet er opptatt av at studenter skal få informasjon om eksamen så tidlig som mulig. Derfor ble tidspunkt for konteeksamen satt opp god tid på forhånd. Hun forklarer at det var satt opp korte tidsmarginer mellom ordinær- og konteeksamener, slik at studentene kunne komme i gang med arbeidet med bacheloroppgaven etter eksamen.

– Da situasjonen ble slik at sensuren ble forsinket noen dager, gjorde vi en avveining av hva som fikk størst konsekvenser for studentene. Da kom vi frem til at å flytte en forhåndsfastsatt eksamen ville være uheldig for dem som hadde forholdt seg til datoene.

– Kan dårlig tid spille en rolle for sensurens utfall?

– Nei, tvert imot. For å forhindre at sensorene får dårlig tid på grunn av sykdom, så har vi heller forlenget tiden. Det mener vi er etter lovens hensikt, å sikre forsvarlig sensur.

Wie skriver at instituttet tilstreber å holde sensurfristen på tre uker slik Universitets- og høyskoleloven krever, men legger til at den samme loven angir at treukersfristen kan fravikes dersom særlige grunner oppstår.

– I de tilfellene sensuren har vært forsinket, så har det skyldtes sykdom hos sensorene. Dette anser instituttet som en særlig grunn. Akkurat som at studentene har sine rettigheter når det gjelder sykdom, så har også ansatte det. Og ting kan skje, det rår vi ikke alltid over.

Les også: Byrådet gir ytter­li­gere 800.000 til studenters psykiske helse