Raser mot «inkompetent» sensur

Korreksjon: I papirutgaven står det at instituttledelsen ikke ville la seg intervjue. Det stemmer ikke. Det stod også at ledelsen ikke hadde en forklaring på det drastiske karakterfallet, men de har gitt sin forklaring til Universitas da intervjuet ble gjennomført tirsdag, som nå er lagt inn i saken. Universitas beklager og vil komme med en korreksjon i neste papirutgave.

På ett år har strykantallet femdoblet seg, og antallet studenter som har fått karakteren E har gått opp fra to til 32. Dette skjedde i emnet SPED1001 ved Institutt for spesialpedagogikk. Totalt sank snittkarakteren seg fra en C+ til D+, i et kull med nær 200 studenter. Flere andre emner på instituttet opplevde det samme karakterkrakket.

En gruppe på omtrent 30 studenter har alliert seg for å sette en stopper for det de mener er en inkompetent, urettferdig og alt for streng karaktersetting ved en rekke emner ved instituttet.

– Vi er sjokkerte over resultatet av sensuren, og har sendt et brev til instituttledelsen der vi krever å få en ny karaktersetting, forteller initiativtakerne Arlene Styles og Anja Gosling-Lewis.

De mener årsaken til det drastiske karakterfallet skyldes at opplæringen av sensorene ikke holder mål. Både studentene og emneansvarlig opplever at sensuren ikke lenger reflekterer læringsmålene til emnene.

Alvorlige konsekvenser

Gosling-Lewis mener at sensurklussen får alvorlige konsekvenser for de titalls studentene som stryker.

– Studentene som stryker får ikke stipend, i tillegg til at de bruker lenger tid på utdanningen sin. Flere av fagene det er snakk om er obligatoriske, noe som gjør at de ikke får fortsette på studiet. I tillegg er det nå mange som ikke kommer inn på masterutdanningen i spesialpedagogikk, fordi vi konkurrerer med de som tok de samme fagene året før, hvor gjennomsnittskarakterene var betydelig høyere, forteller hun.

Initiativtakerne ønsker derfor at det skal bli obligatorisk med to sensorer på eksamen, slik som er vanlig i de andre pedagogikkfagene. De mener at dette i det minste vil åpne for diskusjon ved uenigheter om karakteren, og dermed gjøre resultatet mer rettferdig.

– Vi har flere ganger kontaktet instituttledelsen, men de nekter å snakke med oss fordi de «ikke ønsker konflikt».

Instituttleder Berit Rognhaug kjenner seg ikke igjen i at instituttledelsen har nektet å snakke med studentene.

– Vi er så klart åpne for samtaler med studenter. De må gjerne ta kontakt eller henvende seg gjennom fagutvalget. Vi kan i tillegg si at instituttet har hatt jevnlige samtaler med studentrepresentantene i fagutvalget om sensuren på bacheloremnene, sier hun.

Svikt i systemet

Førsteamanuensis Ivar Morken er emneansvarlig i innføringsemnene SPED1001 og SPED1002. Ifølge ham er det ingen tvil om at det har blitt utført mange helt uakseptable sensureringer. Han mener at problemet har oppstått fordi mange av de rutinerte sensorene har pensjonert seg.

– Sensorene som har tatt over er mer uerfarne og har ikke god nok innsikt i studiets komplekse emnestruktur, sier han.

Morken mener det er skjebnesvangert for enkeltemnestudentene å bli vurdert etter kunnskapsmål som ikke inngår i emnebeskrivelsen.

– I mange tilfeller virker det som sensorene ikke følger emnebeskrivelsen, og forveksler bachelormål med emnemål.

Ifølge Morken er ikke instituttet villige til å gå tilbake og se på hva som har blitt gjort feil, fordi det innebærer å innrømme at det har skjedd noe som ikke burde skje. Morken synes det er trøblete at ledelsen ikke har identifisert hva som faktisk er problemet før de kommer med tiltak. Han savner en evalueringskultur hvor uenigheter kan diskuteres åpent.

– Det har åpenbart skjedd en stor svikt i systemet her. Dette er ikke snakk om noen få studenter som er litt misfornøyde med karakteren de har fått, sier han.

Skyldes naturlige avvik?

I en e-post til Universitas skriver instituttleder Berit Rognhaug at det bare er naturlig med variasjoner i karaktersnittet fra år til år. Hun skriver at instituttet alltid går gjennom resultatene av sensuren, og forsøker å identifisere hva eventuelle store avvik fra et semester til et annet kan komme av.

Hvordan forklarer dere det drastiske fallet i karakterer?

– Det er naturlig at det er variasjoner i eksemansresultater fra år til år. Eksamensoppgavene er naturlig nok forskjellig fra semester til semester, pensum endres og det gjør studentkullene også, sier instituttlederen.

Hun forteller at årsken til karakterfallet også kan være at mange studenter ikke har svart på det oppgaveteksten ber om.

– Etter innføringen av sensorskolering har det blitt en økt bevissthet rundt viktigheten av å svare på problemstillingen. Det er ikke nok å skrive godt om tema, hvis man ikke svarer på spørsmålene i eksamensbesvarelsen, sier hun.

Ifølge Rognhaug får de nye sensorene tilbud om et omfattende sensorkurs, og det er obligatorisk med skyggesensur ved førstegangssensur. Skyggesensur vil si at en erfaren sensor går over 10 prosent av oppgavene den nye sensoren har vurdert, for så å diskutere resultatet av de to sensurene.

Sensors plikt

– Er de nye sensorene godt nok satt inn i de spesifikke emnene de skal vurdere, ikke bare studiet som helhet?

– Det er enhver sensors plikt å sette seg inn i emneplanen og pensumet, svarer Rognhaug.

Hun mener at emneplanene er instituttets kontrakt med studentene, hvor det fremkommer hva som er kompetansemålene for det enkelte emnet.

– Utformingen av eksamensoppgaver er den emneansvarliges oppgave, og instituttet har tiltro til at emneansvarlige lager eksamensoppgaver i overenstemmelse med emneplaner og pensum.

Usikker fremtid

Ifølge Gosling-Lewis er hele situasjonen tragikomisk.

– Vi studerer jo spesialpedagogikk, som handler om å hvordan utvikle og vurdere ulike mennesker best mulig. Akkurat nå leser jeg om sammenhengen mellom motivasjon og læring, men jeg har jo selv helt mistet motivasjonen til å studere.

Styles sier at hun har mistet troen på egen læring og drømmen om å ta en master i spesialpedagogikk, på grunn av for dårlige vurderinger og karakterer.

– Nå er hele min fremtid usikker på grunn av en sensur som oppfattes som veldig urettferdig, sier hun.