Krever bøter for sen sensur

– Det er lovfestet at man skal få svar innen tre uker, men denne loven brytes hele tiden uten at studentene har noen som helst sanksjonsmulighet, sier studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Amanda Schei.

Studentparlamentet vil nå innføre bøter for Universitetet ved brutt sensurfrist. Forslaget deres går ut på at Universitetet bøtelegges med 1000 kroner for hver eksamenssensur som er forsinket med mer enn én uke.

– Tanken er at Universitetet vil måtte overholde fristen når det foreligger en trussel om bot, forklarer Schei.

– Urettferdig

Det finnes flere eksempler på at fristen for eksamenssensur brytes. Det byr på problemer for studentene.

– Jeg kjenner studenter som måtte kontakte Universitetet personlig for å få meldt seg opp til fag. Den forsinkede sensuren skapte også problemer for å få innvilget støtte fra Lånekassen, sier Marianne Andenæs.

Andenæs er student ved masterprogrammet på statsvitenskap. I høst fikk hun og de andre studentene i emnet STV4020 forsinket sensur på eksamen.

– For de studentene som var avhengig av emnet for å melde seg opp til et annet fag, var det problematisk at sensuren ble forsinket, sier hun.

Skyldte på ferie

Som forklaring fikk de hundre studentene som var meldt opp til emnet en mail med beskjed om at sensuren vill falle senere enn ventet, grunnet juleferie og at emnet var omfattende.

– Å vente på karakteren i et emne som dekker hele tretti studiepoeng, er som å forberede seg på dommedag. Da viser det liten respekt overfor studentene at man utsetter på grunn av ferie og emnets omfang, sier hun.

Studentparlamentet mener slike forsinkelser er uakseptabelt.

– Man stiller mange krav til studenter om at de må overholde tidsfrister. Da er det urettferdig at det ikke får konsekvenser når tidsfrister brytes av universitetet, sier Schei.

Rektor skeptisk

Forslaget fra Studentparlamentet får ingen støtte på rektors kontor.

– Jeg mener at å bruke denne typen sanksjoner er gal løsning på en utfordring, sier rektor Ole Petter Ottersen.

Han understreker imidlertid at det er viktig å skape bevissthet rundt en problematikk hvis den er en utfordring for institusjonen.

Universitas skrev i mai i fjor at Universitetet ikke fører noen statistikk over hvor lang tid som brukes på behandling av begrunnelser og klager på karakterer.

– Er det ikke Universitetets oppgave å loggføre slike tall?

– Jo, det er fagmiljøene som må sørge for at dette blir loggført. Med mindre det skaffes til veie tall som viser det motsatte, så vil jeg si at dette er en sak som fakultetene og miljøene har en stor oppmerksomhet rundt, og at fristbrudd har et lite omfang, sier Ottersen.

Suksess i Trondheim og Ås

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har tilsvarende ordninger blitt gjennomført – med suksess. Seksjonssjef ved NTNU, Knut Veium, er storfornøyd med ordningen, som har ført til en reduksjon av forsinket sensur fra 18 prosent i året 2004-05, til knappe 1,5 prosent i 2006-07.

– Det er nesten ikke sensur som kommer for sent lenger. Vi opplever også at sensorer er svært påpasselige med å søke hvis de av ulike årsaker ikke greier å bli ferdig med sensuren i tide, sier Veium.

Støttes av studentombudet

Studentombud ved UiO, Marianne Høva Rustberggard, synes forslaget er spennende.

– Det er veldig bra at Studentparlamentet tar tak i dette. Studentene har krav på å få svar innen tre uker, og denne fristen er absolutt.

Schei mener det er viktig at forslaget går gjennom, for å sikre at studentenes rettigheter oppfylles.

– Det handler egentlig bare om at vi forventer at de gjør jobben sin, sier Schei.