Ingen vet om blind sensur virker
Vi har hatt blind klagesensur på alle institusjoner et år. Ingen tar ansvar for å vurdere om den nye sensurordningen fungerer.
Høsten 2014 ble alle utdanningsinstitusjoner pålagt å innføre blind klagesensur. Det nye systemet går ut på at sensorene som skal behandle klager, ikke får se den første sensuren. Tanken er at klagesensor ikke skal bli farget av karakteren det klages på.
3394 ganger sist studieår har studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) klaget inn eksamenskarakteren sin. Tall Universitas har hentet inn, viser at over halvparten av klagesensorene var uenige med karakteren som ble gitt i førstegangssensuren. Det vil si at klagerne hadde større sjanse for å få karakteren sin endret, enn at karakteren ble opprettoldt.
Statistikken viser dessuten at karakterene tidvis kan sprike voldsomt. I de mest ekstreme tilfellene sist studieår gikk [to studenter fra B til F, og to fra F til A](1).
Kommentar: Dagens sensurordning er en oppskrift på vilkårlighet
Ikke interessert
Det var Kunnskapsdepartementet (KD) som påla universitetet å starte med blind klagesensur. Avdelingsdirektør Rolf Larsen i Universitets- og høyskoleavdelingen i KD forteller at de så langt ikke har sett noe behov for å følge med på sensorordningen, selv etter den pålagte omleggingen til blind klagesensur.
– Det er utdanningsinstitusjonen selv som har ansvaret for å følge med på resultatet av klagesensurene, mener han.
Studenters oppgaver må vektes på likt grunnlag, uavhengig av sensor
Julie Sørlie Paus-Knudsen, leder for Studentparlamentet
Hør med NOKUT
Avdelingsdirektøren forteller at dersom det skulle vise seg å være et stort sprik i sensuren mellom førstegangskarakteren og klagekarakteren, må utdanningsinstitusjonen selv foreta en vurdering om noe burde endres.
Han legger samtidig ansvaret for å holde tilsyn over på Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
– NOKUT har ansvaret for å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning. Dersom de får informasjon om at lærestedene har en lav kvalitet i sine utdanninger, eller ikke har et systematisk kvalitetsarbeid, kan NOKUT ta dette opp med utdanningsinstitusjonene og eventuelt innlede et tilsyn med utdanningsinstitusjonen, sier han.
LES OGSÅ: Her stryker studentene mest og minst
Ikke vårt ansvar
I NOKUT forteller kommunikasjonssjef Gard Realf Sandaker-Nielsen at ansvaret for at sensurordningen fungerer først og fremst ligger hos lærestedet.
– Det er institusjonen selv som har ansvaret for karaktersettingen og klagene som kommer inn. Vi godkjente det nye systemet i fjor, men vi ønsker å gripe inn om vi får signaler om at dette ikke fungerer.
Universitet i Oslo (UiO) ønsket ikke å kommentere hvorvidt UiO har ansvar for den nye klageordningen. Så langt har verken KD eller NOKUT sett noe behov for å hente inn oversikt over hvordan sensurordningen har slått ut.
LES OGSÅ: Snytt for god karakter etter eksamenskluss
– Vanvittig forskjell
Tallene fra universitetet forteller altså at over halvparten av klagesensorene er uenig med vurderingen til førstegangssensor. Dette er ikke godt nok, mener leder Julie Sørlie Paus-Knudsen av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.
– Sånn skal det ikke være. Det er jo vanvittig mange. Studenters oppgaver må vektes på likt grunnlag, uavhengig av sensor, sier Paus-Knudsen.
Hun mener at bakgrunnen til de upålitelige karakterene er dårlige sensorveiledninger.
– Dårlige sensorveiledninger gjør at studentenes oppgaver blir vurdert forskjellig fra sensor til sensor. Sensorer er ikke like, og nettopp derfor bør sensorveiledningene være gode. I tillegg må sensorene få opplæring, slik at det store spriket mellom ordinær eksamenskarakter og klagekarakteren forsvinner, sier Paus-Knudsen.
