Send mer Scandirock

Send Dudes

Artist: Aktiv Dödshjelp

Sjanger: Scandirock

Til tross for å ha gitt ut musikk siden 2013, er det ikke før nå at Aktiv Dödshjelp slipper det som må kunne sies å være et svært etterlengtet debutalbum. Gutta med ryktet på seg som Norges Farligste Band, gjør ingenting radikalt annerledes med dette albumet. De fleste av sangene er nøyaktig det jeg forventer av Aktiv Dödshjelp, med noen unntak som virkelig viser bredden deres.

Tittelsangen «Send Dudes» setter tonen for resten av albumet. Den er rask, passe hard og morsom punk med litt hardcore strødd over. Sangen er enkel og forutsigbar, med et tydelig gitarspor som leder an og gjør sangen svært lett å like. Noe av det jeg liker best med Aktiv Dödshjelp, er måten sangene føles som om de er laget spesifikt for liveshow, uten at det går for hardt utover lytteopplevelsen hjemme. De to første sangene har lang oppbygging som kulminerer i et utrolig refreng, som er dømt til å skape moshpit. Kombinert med de upolitiske tekstene som handler om veldig dagligdagse ting, som å dra på fest hos Eirik (i sangen «fest hos Eirik»), blir dette rett og slett skikkelig hard gladrock, som er lett å like. Dette er nøyaktig det jeg forventer av Aktiv Dödshjelp, men det beste med Send Dudes er nettopp musikken jeg ikke forventer av dem.

Etter en sang hvor jeg måtte sjekke at det ikke var brenn. jeg hørte på, samt en skikkelig partysang, kommer albumets første store overraskelse med sangen «Frostrøyk». For i tillegg til den klassiske stilen med morsomme tekster, harde partier og allsang-refrenger, får vi også nydelige balladelignende klagesanger. «Frostrøyk» er et heftig stemningsskifte fra de første fire sangene. Sangen er mørk, teksten er mørk, mellom versene er det akustisk gitarklimpring, det høres nesten ut som en Shining-sang (de svenske) hvor vokalisten ikke er fullt så deprimert.

Med den fremtidige klassikeren «Lørdag» er vi igjen tilbake på kjent territorium, og hard rock som er utrolig lett å like, med herlige hooks og gitarsoloer som kommer på rekke og rad. Dessverre fører dette også til at en del av sangene virker veldig lite unike. Mens jeg sitter der og tapper med foten og vugger med hodet, er det lett å ikke få med seg at en sang er over og en ny har begynt. Heldigvis blir denne flyten avbrutt av albumets beste intro til albumets beste sang. Låta «N.F.B» (Norges Farligste Band) er herlig Scandirock på sitt beste og minner svært mye om Kvelertak (på en god måte). Midt inni får vi til og med en liten runde blastbeats av trommeslager Jacob Schøyen Andersen. Sangen er utrolig godt komponert, med referanser til ymse bibelske skikkelser, helvete og dem selv.

Albumet avsluttes i kjent stil med «Dolce Vita» som er enda en sang om helt dagligdagse ting, i dette tilfellet pastalaging, og «Fakke med oss» som er en slags kjærlighetssang? Et litt morsomt grep i siste sang, titulert «Kredits», er at vi blir invitert til favorittbaren deres i Oslo for å henge med dem.

Alt i alt et veldig godt album, men som til tider er litt ensformig. Aktiv Dödshjelp har mestret kombinasjonen av punk og hardcore, men skinner virkelig når de prøver seg på nye stiler.

Beste sang: «N.F.B»